For fem år siden behandlet Frostating lagmannsrett straffesak mot en mann som hadde kommet over i motsatt kjørefelt, med den følge at sjåføren i bilen han traff omkom.

Mannen forklarte i retten at han ikke vet om han sovnet bak rattet, men lagmannsretten la til grunn at det var det han gjorde. Mannen hadde hatt fri i en uke, og var ifølge sin egen forklaring fullt uthvilt da ulykken skjedde. Retten mente dermed at han ikke hadde opptrådt uaktsomt forut for ulykken, og derfor ikke kan klandres for å ha sovnet.

– Poenget er ganske enkelt. Hvis en person som i utgangspunktet er uthvilt sovner, er det ikke uaktsomt. Og er det ikke uaktsomt, er det heller ikke straffbart. Det blir som det gamle ordtaket – den som sover synder ikke, sa forsvarer Odd Rune Torstrup til Rett24, etter at Høyesteretts ankeutvalg hadde nektet å fremme påtalemyndighetens anke.

Les: Sovnet bak rattet og drepte kvinne – nå er han helt frikjent

Annonse

Advokat

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2026-03-15

Sov kanskje

Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet en nesten helt parallell sak. Tiltalte er en kvinne som i fjor vår kjørte vestover på riksvei 7 mot Gol. Kvinnen forklarte at hun var i «fin form» og «ikke var trøtt». Hun var helt edru, det var midt på dagen og dagslys, relativt tørre veier og normal trafikk. Mobiltelefonen var ikke i bruk, og hun hadde akkurat hatt en kaffepause ved Flå.

Ikke desto mindre kom bilen over i motgående kjørefelt, og traff front mot front. Sjåføren i den motgående bilen overlevde med store skader. Borgarting er imidlertid ikke, som Frostating var i 2021, av den oppfatning at man ikke nødvendigvis synder mens man sover bak rattet. Borgarting skriver:

«Aktor har under ankeforhandlingen anført som de eneste praktisk mulige årsaksfaktorer at A enten sovnet bak rattet eller utviste mangelfull oppmerksomhet rettet mot kjøringen. Lagmannsretten er enig i dette. Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte har utvist den nødvendige uaktsomhet knyttet til begge forhold. På den bakgrunn er det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til hvilken av disse årsaksfaktorene som har inntruffet, idet tiltalte uansett har utvist den nødvendige uaktsomhet. (...)

Under den forutsetning at A sovnet, bemerker lagmannsretten at hennes kjøremønster rett før kollisjonen underbygger med tyngde at tiltalte sovnet bak rattet. Lagmannsretten viser til den beskrivelsen vitnene NN og YY har gitt av tiltaltes kjøring – ved at hun gled over i motsatt kjørebane, og at det ikke var tale om noen brå svingning. Den omstendighet at A ikke kan forklare seg nærmere om hendelsesforløpet umiddelbart i forkant av ulykken, underbygger også at hun sovnet bak rattet.»

– Etterlater tvil

En vesensforskjell mellom de to avgjørelsene, er at Borgarting nærmest utelukker at man kan sovne bak rattet uten å være trøttere enn man burde være når man kjører bil. På dette punktet var Frostating langt mindre bombastisk. Frostating skrev i 2021:

«Det kan videre hevdes at det er vanlig å føle seg trøtt før man sovner (...). Det kan også hevdes at det statistisk skjer oftere at man merker trøttheten før man sovner, enn at søvnen kommer plutselig (...). Slik lagmannsretten i vår sak ser det, gjelder dette neppe alltid. Det er ikke mulig å trekke noen slutninger fra slike alminnelige erfaringer og til det enkelte tilfellet, som må vurderes konkret.

(...)

Samlet sett mener lagmannsretten at A har gjort det som kan kreves av ham for å unngå at han sovnet. Han fikk ikke noe direkte eller indirekte forvarsel om trøtthet eller utslitthet før eller under kjøreturen. Å fastslå at han på noe tidspunkt under kjøreturen likevel var trøtt, eller at han må ha vært trøtt, er det etter dette ikke bevismessig dekning for»

Borgarting skriver til sammenligning:

«Lagmannsretten finner at tiltalte ikke har gjort tilstrekkelig for å unngå å sovne, og fester ikke lit til hennes forklaring om at hun ikke har følt seg trøtt. Det er ingen opplysninger i saken om at tiltalte har en sykdom eller andre forhold som kan indikere at tiltalte lider av noen søvnsykdommer som tilsier at hun plutselig og uventet kan sovne under bilkjøring. Det er derfor ingen holdepunkter for at tiltalte ikke har fått noen forhåndsvarsler om trøtthet.»

Mens Borgarting ikke finner holdepunkter for at sjåføren ikke var trøtt, fant altså Frostating ikke bevismessig dekning for at sjåføren var trøtt.

Dommen er ennå ikke rettskraftig, men forsvarer i saken, Sidsel Katralen, mener premissene til Borgarting avviker fra den saken ankeutvalget nektet å fremme i 2021.

– Lagmannsrettens uttalelser etterlater tvil om hva som er funnet bevist. Enten sovnet tiltalte, eller så var hun våken. De to tilstandene å «sove» eller å være «våken» utelukker hverandre. Domsgrunnene synes følgelig uklare, sier Katralen.