Ulykken skjedd i Rauma kommune sommeren 2019. De tekniske undersøkelsene viste at bilen hadde normal fart, da den på en rett strekning kom over i motsatt kjøreretning og tok livet av en kvinnelig sjåfør som kom imot.

Selv har mannen forklart at han ikke husker noe av sammenstøtet. Den tekniske undersøkelsen viste ingen bremsespor.

Mannen forklarte i Frostating lagmannsrett at han ikke vet om han sovnet bak rattet, men lagmannsretten la til grunn at det var det han gjorde. Mannen hadde hatt fri i en uke, og var ifølge sin egen forklaring fullt uthvilt da ulykken skjedde. Retten mente dermed at han ikke hadde opptrådt uaktsomt forut for ulykken, og derfor ikke kan klandres for å ha sovnet.

Den som sover synder ikke

Påtalemyndigheten anket over rettsanvendelsen, men sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken ikke tillates fremmet. Dermed blir frifinnelsen rettskraftig.

Forsvarer Odd Rune Torstrup hadde i anketilsvaret anført at påtalemyndigheten forsøkte å snu bevisbyrden på hodet, ved å etablere et objektivt straffeansvar for den som sovner bak rattet.

– Jeg er meget tilfreds med at ankeutvalget er enig med meg. Poenget er ganske enkelt. Hvis en person som i utgangspunktet er uthvilt sovner, er det ikke uaktsomt. Og er det ikke uaktsomt, er det heller ikke straffbart. Det blir som det gamle ordtaket – den som sover synder ikke, sier Torstrup.

– Helt forståelig

Professor i strafferett ved UiB, Erling Johannes Husabø, understreker at rettspraksis normalt pålegger sjåfører et stort ansvar for å unngå å kjøre, eller å ta pause, når man vet at man er trøtt. Likevel mener han det er naturlig at anken ikke slipper inn.

– Dommen i lagmannsretten bygger på en helt konkret bevisvurdering. Jeg kan ikke se at det er noen tydelige feil i det rettslige resonnementet. Når det er spørsmål om uaktsomhetsansvar, må en fastlegge et tidspunkt eller tidsrom da tiltalte burde ha handlet annerledes. Her kunne ikke retten se hva tiltalte burde gjort annerledes. Det dommen sier, er at det ikke er alle som sovner bak rattet som kan klandres for det, i alle fall ikke i en slik grad at det utløser straffansvar. Ut fra dette er det helt forståelig at Høyesterett ikke slapp anken gjennom, ser Husabø.

Tingretten la til grunn at mannen hadde opptrådt uaktsomt ved å sovne mens han kjørte bil, og dømte ham til 45 dager i fengsel, men dette ble altså omgjort i lagmannsretten. Frostating drøftet hvorvidt det er vanlig å føle seg trøtt før man sovner, og la til grunn at det kanskje rent statistisk vil være vanlig. Dette er imidlertid ikke nok: «Det er ikke mulig å trekke noen slutninger fra slike alminnelige erfaringer og til det enkelte tilfellet, som må vurderes konkret», heter det i den nå rettskraftige dommen.

Ankeutvalgets beslutning finner du her.