– Vi kommer til å be om at dommen blir opphevet på grunnlag av at meddommeren ikke var valgbar, sier advokat Harald Fjeldstad.

Han representerer en klient som nylig ble straffedømt i en promillesak i Frostating lagmannsrett. Etter at Domstoladministrasjonen i september sendte ut brev om at medlemmer av formannskapene ikke kan være meddommere, er dette ett av ankepunktene Fjeldstad vil fremme.

– Det er viktig å få en avklaring på dette raskt. I dette tilfellet dreide det seg om en meddommer som satt i valgutvalget i kommunen, og som var med på å bestemme at hun selv skulle med på listen over meddommere. Jeg må understreke at det ikke finnes noen personlig grunn til å tro at hun ikke var egnet. Men i denne saken settes spørsmålet på spissen, ettersom det for ett av punktene var dissens fire mot tre. Meddommeren sto dermed i en vippeposisjon, sier Fjeldstad.

Annonse

Konkurranserettsteamet i Haavind opplever økt oppdragsmengde og søker en ny advokat eller advokatfullmektig for å styrke teamet!

Feil uansett?

Hans klient er neppe den eneste som håper på en rask avklaring av denne diskusjonen, som eksploderte da Domstoladminstrasjonen ba kommunene om å gjennomgå meddommerlistene for å luke ut formannskapsmedlemmer.

Landet over pågår det rettssaker der meddommere befinner seg i denne kategorien, og for disse domstolene oppstår spørsmålet om de skal

  • avsi dom med den aktuelle meddommeren
  • stanse og vente på et avklaring, eller
  • avsi dom med én meddommer mindre. Etter domstolloven § 15 kan i hvert fall lagmannsretten fortsette om én meddommer melder forfall underveis.

Men å tuppe ut en meddommer «for sikkerhets skyld» er neppe noen optimal løsning det heller. For hva om det viser seg at meddommeren var fullt valgbar?

– Hvis lagmannsretten uriktig legger til grunn at en meddommer må ut, men fortsetter innenfor de rammer som reglene domstolloven § 15 første ledd setter, har retten på grunn av feilen færre dommere enn hva loven legger opp til. Ut fra forhistorien og forarbeidene kan det argumenteres for at dette er en feil som er en absolutt opphevelsesgrunn etter § 343 annet ledd nr. 3, se Rt. 2003 side 328 (avsnitt 15 til 17), sier professor Ørnulf Øyen.

Nytt brev fra DA

Siden diskusjonen startet, har stadig flere reist tvil om Domstoladminstrasjonens tolkning av reglene er korrekt. Blant andre har førstelagmann Dag Bugge Nordén skrevet en merknad i Lovdata, der han tar til ordet for at det ikke finnes noe forbud mot å bruke formannskapsmedlemmer som meddommere. Anders Bøhn, som i sin kommentarutgave opprinnelig la til grunn det motsatte, virker å ha beveget seg til et nytt standpunkt:

«Jeg syns Dag Bugge Nordéns syn på dette i merknaden hans i går er overbevisende. Vi får avvente domstolenes/Gjenopptakelseskommisjonens syn», skrev Bøhn torsdag.

Onsdag sendte Domstoladministrasjonen ut et nytt brev til domstolene og alle landets kommuner. Her skriver DA at loven etter deres oppfatning ikke klar på dette punktet, og at en avklaring må følge av at spørsmålet blir behandlet «i domstolene og/eller Gjenopptakelseskommisjonen».

«Det vil videre være opp til lovgiver å vurdere om det er behov for lovendringer som gir tydeligere uttrykk for lovgivers intensjon. Inntil en slik avklaring foreligger, anser Domstoladministrasjonen det ønskelig å unngå at personer som kanskje ikke oppfyller domstollovens valgbarhetsvilkår inngår i meddommerutvalgene», skriver DA.