Etter at rusreformen falt i Stortinget i fjor, har domstolene gjennomført en dramatisk straffereduksjon for rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk. Kjerneargumentet har vært at selv om politikerne ikke klarte å enes om hvordan loven skulle endres, så var det samlet sett et politisk flertall for å redusere bruken av straff overfor den mest sårbare gruppen avhengige.
Nå har Høyesteretts ankeutvalg vurdert en dom der tiltalte ikke tilhørte denne gruppen. Mannen har derimot en mangeårig karriére i kulturbransjen, og fortalte retten at han høsten 2020 slet med de økonomiske konsekvensene av pandemien. Samtidig hadde han senebetennelse, noe som vanskeliggjorde et frilansoppdrag han skulle utføre. Han kjøpte derfor, forklarte han, 10 gram amfetamin som et engangstilfelle, for å klare å gjennomføre jobben.
10 gram er dobbelt så mye som hva den forrige regjeringen foreslo skulle være terskelverdien for påtaleunnlatelse.
Slipper å sone
Politiet observerte at stoffet ble kastet ut av bilvinduet, og mannen måtte overnatte i varetekt. I Oslo tingrett ble dommen 36 dager fengsel, hvorav 20 betinget.
Borgarting lagmannsrett landet derimot på at hele straffen skulle gjøres betinget. Grunnlaget for den lavere straffen, oppgis å være utviklingen i rettspraksis det siste året. I dommen, som ble avsagt før Høyesterett kom med sine narkotikaavgjørelser i vår, skriver lagmannsretten:
«Siktede i vår sak er ikke rusavhengig. Samtidig var stoffet til eget bruk, og oppbevaringen framstår som et engangstilfelle i en vanskelig livssituasjon. Både i utredningen fra rusreformutvalget, jf. NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, og i nevnte proposisjon og innstilling drøftes muligheten for å skille mellom ulike brukergrupper – fra tunge rusavhengige på den ene siden til brukere med rekreasjonsformål og unge brukere på den andre siden. Forholdet i denne saken framstår som et mellomtilfelle. Det går videre fram at det er en glidende overgang og vanskelig å skille mellom ulike brukergrupper, jf. utvalgets utredning side 315 og proposisjonen side 35. Den omstendighet at det er en glidende overgang mellom ulike brukergrupper taler for at forskjellen i straffenivå for samme handling ikke blir for stor, jf. prinsippet i Grunnloven § 98 første ledd om at alle er like for loven. (...) Slik lagmannsretten ser det, vil bruk av betinget fengselsstraff individualpreventivt sett være en egnet straff i et tilfelle som dette, i vel så stor grad som overfor rusavhengige.»
Påtalemyndigheten anket dommen, men sist uke konkluderte Høyesteretts ankeutvalg enstemmig med at det ikke var tilstrekkelig grunn å fremme anken for Høyesterett.
Dermed blir den mildere straffen stående.
– Dette har stor betydning
Når hele dommen gjøres betinget, var altså mannen oversonet allerede da han slapp ut av varetekt på dag to. Lagmannsretten skriver at disse dagene skal gå til fradrag hvis den betingede dommen senere skal sones.
– I denne saken møtte min klient uten forsvarer da tingretten behandlet saken som en tilståelsessak. Da fikk han en ubetinget straff. Jeg argumenterte i lagmannsretten for at han, i sin livssituasjon, ikke burde straffes annerledes enn rusavhengige, av likhetshensyn, sier Heidi Juritzen, som forsvarte mannen i lagmannsretten.
Hun mener det var oppstått et rettslig tomrom for den gruppen som har narkotika til eget bruk, men som ikke er rusavhengige i tradisjonell forstand.
– Utenom de rusmisbrukerne som har en lang forhistorie, kan det være svært vanskelig å skille mellom de ulike brukerne. Det er krevende å sette alle i bås, i hvert fall når det kommer til straff. Lagmannsretten har skrevet en veldig god dom på dette, og tatt reformen ett skritt videre. Vi ser allerede nå at denne dommen brukes aktivt. Dette har stor betydning, og innebærer at den reformen domstolene i praksis har gjennomført også gjelder for den vanlige mannen i gata. Ikke bare for de som tradisjonelt har vært karakterisert som tunge rusbrukere, sier Juritzen.
Dommen fra lagmannsretten finner du her.
