Den forestående domsavsigelsen ble kunngjort i en pressemelding fra menneskerettsdomstolen onsdag.
Det overordnede spørsmålet i saken springer ut av en lovendring Stortinget gjorde i 2004. Hensikten var å beskytte tomtefestere mot å få skyhøye festeavgifter når eldgamle festeavtaler utløp. Mange av disse gamle avtalene hadde med årenes løp endt opp med nesten symbolske festeavgifter.
Den nye loven satte et lavt tak på hvor mye festeavgiften kunne settes opp.
Grunneierne angrep loven rettslig, og anførte at den krenket eiendomsretten. Høyesterett var ikke enig, og godtok den nye loven i plenum. EMD, derimot, ga rødt lys i 2012. EMD kom til at den nye tomtefesteloven krenket eiendomsretten etter EMK tilleggsprotokoll 1-1.
Stortinget lagde deretter, i 2015, en ny versjon av loven, tilpasset kritikken fra Strasbourg. Der fikk grunneierne større rettigheter enn de hadde hatt etter den gamle loven. Men var disse endringene nok til å bringe loven i tråd med EMK? Ja, svarte Høyesterett i 2019.
Hvorvidt EMD er enig denne gangen, får vi altså svar på neste torsdag.
Strasbourg igjen
Boligen som har stått i sentrum av denne årelange tvisten, er en terrasseleilighet i et borettslag på Ullern. Leiligheten ble i 1962 overtatt av Rolv Ryssdal og Signe Marie Stray Ryssdal. De fikk barna Anders Christian, Kristine og Rolv Erik Ryssdal.
Sistnevnte er mangeårig toppsjef i Schibsted, mens Anders Chr. er partner i Glittertind og tidligere leder av Advokatforeningen. Kristine Ryssdal er juridisk direktør i Yara, og har som sin mor og mormor møterett for Høyesterett.
Rolv Ryssdal ble senere både justitiarius og president i EMD. Han døde i 1998, uvitende om at leiligheten hans ikke mindre enn to ganger skulle bli gjenstand for full behandling i menneskerettsdomstolen. Etter hans død har nemlig eldstemann Anders Chr. ført tvisten med grunneierne for sin mor, og etter at også hun døde, i 2019, overtok barna både boligen og tvisten.
Ryssdal-familien vant i Høyesterettt både første og andre gang, og nå er saken altså tilbake i EMD – for andre gang.
Fikk oppregulere
Helt konkret handler saken om det Stortinget gjorde i 2015, for å imøtekomme EMDs bekymring for grunneiernes rettigheter. Tanken var å lage en regel som ga grunneierne rett til å heve festeavgiften til inntil 2 prosent av markedsverdien. Dette ville, i særlig attraktive områder, medføre en kraftig oppjustering av festeavgiften.
For å unngå dette ble det laget et tak: Festeavgiften kan ikke settes høyere enn 9000 kroner pr dekar, justert etter konsumprisindeksen fra 1. januar 2002. Dette taket innebærer at festetomter i de aller mest ettertraktede områdene blir underpriset, sammenlignet med markedsverdi. Og Ryssdal-familiens gamle leilighet ligger i et slikt område.
Grunneier er forøvrig en stiftelse som heter Karibu. Dette er en ideell stiftelse som støtter organisasjoner i Latin Amerika, Asia og Afrika. De har pekt på at 9000-kronerstaket særlig beskytter de aller dyreste tomtene, og dermed de som allerede har mest.
.jpg.jpeg?quality=85)