Nivået på kapitaliseringsrenten kan bety millionbeløp når det skal utbetales erstatning for fremtidig tap. Poenget er at erstatning for fremtidige tap, som hovedregel, utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir den utbetalte nåtidssummen.
Kapitaliseringsrenten har tradisjonelt vært fastsatt av Høyesterett, med det resultat at den det siste tiåret har ligget mye høyere enn markedsrenten. I fjor høst trådte imidlertid en ny forskrift i kraft, som overførte ansvaret for renten i personskadesaker til Justisdepartementet. Renten ble da satt ned fra 4 til 2,5 prosent.
Les: Regjeringen vil kappe kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent
Dermed spratt erstatningsbeløpene for personskader i været.
Tre forskjellige resultater
Forskriften sa imidlertid ingenting om hvorvidt det samme skulle gjelde for andre typer fremtidig tap. Og en tilbakevendende problemstilling gjelder ekspropriasjoner. Når staten tar eiendom, skal grunneier etter Grunnloven ha «full erstatning». Men hvilke rente gir egentlig full erstatning?
Siden endringen i fjor, har tre lagmannsretter landet på tre forskjellige resultat. Frostating sa først at ekspropriasjon skal følge det gamle systemet, på 4 prosent. Deretter sa Eidsivating, under dissens, at 2,5 prosent skulle være en nedre grense, men ikke en absolutt regel. Etter konkret vurdering landet flertallet på 3 prosent. Og nå i september kom Borgarting lagmannsrett, igjen under dissens, til en tredje løsning, nemlig å følge personskaderegelen fullt ut, med 2,5 prosent.
Sluppet inn
Flertallet i Borgarting skrev:
«Endret rentenivå i samfunnet har medført at rentesatsen ved erstatningsberegning etter skadeserstatningsloven i forskrift er satt til 2,5 prosent. Dette er gjort etter en grundig og faglig vurdering. Ekspropriasjonssaker har en historie med å følge langtidsrenten (realrenten) i skadeerstatningsloven. Flertallet legger til grunn at kapitaliseringsrenten skal være 2,5 prosent.»
Mindretallet stemte for å beholde 4 prosent-regelen, og viste til at forskriften etter ordlyd og forarbeid bare gjelder personskade.
Denne siste avgjørelsen er anket til Høyesterett, og tirsdag besluttet ankeutvalget å fremme saken til behandling. Dermed er kapitaliseringsrentene nok en gang tilbake på Høyesteretts bord, om enn i en annen form en den gangen det var Høyesteretts ansvar å fastsette nivået på renten.
Den gamle prosessen foregikk ved at Høyesterett, i storkammer, hørte tre rettsoppnevnte sakkyndige økonomiprofessorer. Sist dette skjedde var i 2014. Renten ble da satt ned fra fem til fire prosent, etter å ha vært fem prosent siden 1993.
Tilpasningsplikten
Den underliggende saken gjelder utbyggingen av E18 gjennom Nordre Follo og Ås kommune, og jordbruksarealene som skal eksproprieres i den forbindelse. Staten var i forrige instans representert av Stine Renée Jarslet fra Mageli, som i lagmannsretten anførte at den nye forskriften om 2,5 prosent rente ikke kan legges til grunn for ekspropriasjonssaker.
«Tilpasningsplikten innebærer fortsatt at en som avstår landbruksareal plikter å foreta reinvesteringer som gir minst 4 prosent avkastning», refererer lagmannsretten fra anførslene.
I Høyesterett skal saken føres av Regjeringsadvokaten ved Elisabeth Sawkins Eikeland.
Grunneierne har vært representert av Håkon Mathiesen fra Dalan og Tor Gresseth fra Wahl-Larssen. De anførte i lagmannsretten, og fikk altså medhold, at en vanlig jordbruker ikke ikke bedre forutsetninger til å investere enn en skadelidt person. Dermed er fortjenestemulighetene generelt de samme, slik at også kapitaliseringsrenten bør være den samme.
– Erstatningen for dyrket mark ble på grunnlag av 2,5 prosent satt til kr. 108.000 per dekar. Ved 4 prosent ville den vært kr. 67.500, opplyser Gresseth.
Flere av grunneierne må i forbindelse med prosjektet avstå mer enn 30 dekar dyrket mark, slik at den totale verdiforskjellen kommer opp i flere millioner kroner.
Det hører med til historien at hele utbyggingsprosjektet for tiden er satt på pause, ettersom det er uenighet om bompengefinansieringen.
Ankeutvalgets beslutning om å henvise saken finner du her.
