Organisasjonen Alarmkundeforeningen mener at alarmselskapene gjennom ulovlig prissamarbeid har overfakturert kundene med et milliardbeløp, og krever dette tilbakebetalt til kundene. For å få til dette har de stablet et gruppesøksmål på beina.

I fjor ble det kjent at selskapet Therium har gått inn som «investor» i søksmålet. Selskapets forretningsidé er å finansiere rettssaker mot en cut av av erstatningsutbetalingen. Alarmelskapene motsetter seg innretningen, og fredag besluttet Høyesteretts ankeutvalg å henvise saken til behandling.

Forhistorien er at Konkurransetilsynet i 2020 ila selskapene gebyr på over én milliard kroner for ulovlig samarbeid om salg av boligalarmer. Samarbeidet skal ha gått ut på at de begrenset egne dørselgeres adgang til å selge boligalarmer til den andres kunder.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig - kapitalforvaltning og finansregulatorisk

Dissens i lagmannsretten

Det varslede søksmålet kan inkludere rundt 400.000 kunder, og er organisert som et utmeldingssøksmål. Man må altså aktivt gi beskjed om man ikke vil delta. Slike gruppesøksmål har særegne prosessregler i tvisteloven kapittel 35, og ett av spørsmålene er om retten kan samtykke til gruppesøksmål som er reist under vilkår om at Therium skal ha en andel av medlemmenes erstatning.

Et spørsmål blir om saksøkerne kan kreve at Theriums andel av eventuell gevinst kan forhåndsgodkjennes som sakskostnader.

Borgarting behandlet saken i sommer, med en omfattende og komplisert dissensavgjørelse. Her landet flertallet på at Therium ikke kan gis noen slik rett, og at saken må avvises. Flertallet skrev blant annet:

«Den konkrete størrelsen på Theriums vederlag for søksmålsfinansieringen er ukjent for flertallet. Slik flertallet ser det vil det da være i strid med (...) prinsippene for utmåling av erstatning for sakskostnader, å forhåndsgodkjenne at ankemotpartene må dekke dette vederlaget, og da for det tilfellet at Alarmkundeforeningen vinner frem i hovedsaken. En slik løsning ville også binde opp den dømmende retts bedømmelsesfrihet etter tvisteloven § 20-5 på en måte som flertallet ikke kan se at det er hjemmel for».

Selv om det prosessuelle spørsmålet er komplisert er kjernen i saken enkel, mener advokat Christian Reusch fra Simonsen Vogt Wiig:

christian reusch.PNG
Christian Reusch, Simonsen Vogt Wiig.

– Skal det i Norge være en reell mulighet å kunne få prøvd mange likeartede krav, som hver for seg er såpass beskjedne økonomisk at de ikke er reelt individuelt prosessbare, med finansiering fra en tredjepart? Utmeldingsgruppesøksmål er etter Alarmkundeforeningens syn den eneste reelle muligheten for slik prøving, sier Reusch, som sammen Jan Magne Langseth skal representerer foreningen i Høyesterett.

Han sier gruppesøksmålet er helt avhengig av at noen er villig til å påta seg risikoen for sakskostnadene.

– Alarmkundeforeningen har ikke selv midler til å gjennomføre saken og er derfor avhengig av finansiering fra en tredjepart, som fra søksmålsfinansieringsselskapet Therium i denne konkrete saken. Hvis saken tapes, vil Therium bære foreningens kostnader, sier Reusch.

Vanlig i andre land

Jan Magne Langseth peker på at denne type saker er blitt ganske vanlige i andre land, spesielt i England.

– I praksis er dette den eneste måten kunder som har lidt tap som følge av konkurransekriminalitet kan få sin rettmessige erstatning, fordi de enkeltstående kravene er så små at de ikke er prosessbare individuelt.

Alarmkundeforeningens mål er at kundene skal få opp mot 90 prosent av erstatningsbeløpet etter at Theriums andel er dekket. Ettersom saksøkerne har anført et tap på opptil to milliarder, har altså Therium en potensiell andel på over hundre millioner.

– Det er kanskje bedre enn at de som har begått klare lovbrudd går fri uten at kundene får noen erstatning overhodet. Det ville i så fall sende et signal om at konkurransekriminalitet lønner seg, så denne saken er definitivt prinsipiell, sier Langseth.

Annonse

Spesialrådgiver Arbeidslivsavdelingen

– Skepsis i EU

Sector Alarm representeres  av Wiersholm. Advokat Stephan L. Jervell formulerer kjernespørsmålet slik:

Stephan L. Jervell.jpg
Stephan L. Jervell, Wiersholm.

«Skal Alarmkundeforeningen kunne kreve og sette som vilkår at domstolene, allerede ved sakens oppstart, på forhånd skal avgjøre at investorfondet som finansierer søksmålet skal få dekket alle sine kostnader pluss en profitt på tre ganger kostnadene av det beløp saksøkerne tilkjennes dersom de vinner?».

– Dersom saken avvises, vil det ikke utgjøre noe stort hinder for investorfinansierte søksmål i fremtiden. For det første dreier saken seg kun om gruppesøksmål, slik at andre ordinære søksmål som er investorfinansiert vil ikke rammes. For det andre omfatter ikke saken ordinære gruppesøksmål, men bare de såkalte utmeldingssøksmålene, hvor alle gruppens medlemmer automatisk er med enten de ønsker det eller ei. For øvrig skal sies at man i EU fra Kommisjonen har uttrykt skepsis til at investorbasert finansiering av gruppesøksmål, og at dette heller eventuelt bør skje fra ideelle organisasjoner og lignende, sier Jervell.

Borgartings kjennelse i saken er ikke publisert i Lovdata ennå, men kan lastes ned her.