Når rettsmekling skaper verdier for begge parter

At det bare handler om penger og pruting når det rettsmekles i norske domstoler er i beste fall en myte. I mange saker handler det også om penger, og mange vil nok oppleve at det files på beløp mot slutten av meklinger, der penger er en viktig del av konflikten. Dette er imidlertid bare en liten del av sannheten om det som skjer i norske rettsmeklingsrom. En ny undersøkelse av rettsforlik fra Gulating lagmannsrett mellom 2021 og 2023 gir oss ny innsikt i dette. Det ble rettsmeklet 120 saker i perioden med en forliksprosent på 84. Totalt 51 rettsforlik ble analysert, fordi rettsforlik i barnelovsaker og utenrettslige forlik ble holdt utenfor.

Undersøkelsen viser at partene i 57 prosent av rettsforlikene oppnådde verdier som de ikke kunne fått ved dom ut fra påstandene som var nedlagt. Partene trakk inn nye parter i rettsforlikene og fikk løst andre krav enn tvistegjenstanden, samt andre søksmål mellom de samme partene. De fikk også avgjort relasjonelle og praktiske forhold, samt detaljregulert kommersielle tvister.

Kreative løsninger

I en sak mellom to tidligere ektefeller om eierforholdet til en bolig, ble det for eksempel inngått rettsforlik, ikke bare om boligen, men også om fordelingen av bobil, båt, klokker og smykker. Dette var gjenstander som hadde økonomisk verdi og affeksjonsverdi for partene, men som ikke var omfattet av søksmålet.

I en arbeidsrettssak godtok videre en arbeidstaker et lavere erstatningsbeløp enn han var tilkjent i tingretten, mot at arbeidsgiver trakk et annet erstatningssøksmål for tingretten mot den ansatte som tidligere daglig leder i selskapet. På denne måten oppnådde partene å få avgjort to søksmål som gikk under ulike prosessformer i en og samme rettsmekling.

Fellestrekk ved rettsforlikene der det ble oppnådd kreative løsninger og verdiskapning, var sakstypen og det at tingrettens dom ikke fullt ut dekket partenes behov eller interesser. Sakstyper med særlig stor grad av kreativitet, var saker om arv, arbeidsrett, jordskifte og skifte. Et kjennetegn ved disse sakene var at partene hadde nær tilknytning til hverandre gjennom naboskap, arbeidsforhold eller familie.

Pengekrav

Det er særlig interessant at undersøkelsen viser at det er gode muligheter for verdiskapning i rettsmekling også i saker hvor partene har direkte motstridende krav, for eksempel i tvister om pengekrav. Også tvister om rene betalingskrav kan bestå av mer enn beløpets størrelse.

I en sak hvor tingretten hadde idømt tidligere styreleder erstatningsansvar etter aksjeloven, gikk rettsforliket ut på at styreleder skulle betale noe lavere erstatning med lengre nedbetalingstid. Til gjengjeld fikk selskapet pant i styreleders bolig. På denne måten sikret begge parter interesser utover selve betalingen. Styreleder fikk større fleksibilitet med betalingen, mens selskapet fikk sikkerhet for kravet. Ingen av dem kunne oppnådd dette ved dom.

Rettsmekling gir altså mulighet for å løfte blikket og løse partenes konfliktkompleks i sammenheng, heller enn isolerte tvistesaker som behandles parallelt eller sekvensielt. Tvister er per definisjon forenklede konflikter, der kun det rettslig relevante tas i betraktning. Domstolenes transformasjon av konflikter til rettslige tvister fører dermed til at kun utvalgte dimensjoner blir behandlet. Gjennom mekling kan denne prosessen reverseres, og partenes konflikt i sin helhet kan igjen tas til behandling. Rettsmekling som gir en total behandling av saksforholdene er veldig besparende for partene, både når det gjelder tid, penger og usikkerhet.

Tendensen som undersøkelsen i Gulating lagmannsrett finner, passer også godt med det vi allerede vet om rettsforlik i norske og danske tingretter. I en studie fra 2014 av 129 rettsforlik ble det funnet kreative elementer i rundt 65% av forlikene. Dette er noe høyere enn funnene til Gulating lagmannsrett, men det er likevel ikke sikkert at forskjellene er så store. I lagmannsrettens undersøkelse er det ikke regnet som et kreativt element at partene endret fordelingen av sakskostnader sammenliknet med tingrettens dom. I hele 86% av rettsforlikene ble partene enige om å bære egne kostnader til juridisk bistand, både for tingrett og lagmannsrett. Det gjaldt selv om vinnende part i tingretten oftest hadde fått helt eller delvis dekning av sakskostnadene.

Prosessrisikoen

Funnene i undersøkelsen støtter opp under at både løsningen av partenes tvist og omkostningene kommer i spill når saken rettsmekles i lagmannsretten. Rettsmekling vil derfor være en mulighet for å starte på «ny». Alternativet er en dyr ankebehandling med et utfall som ingen av partene har kontroll over. Prosessrisikoen må alltid tas med som del av beslutningsgrunnlaget når rettsmekling vurderes. Selv om man er sikker på å ha rett, er det ikke sikkert at man får rett. En ankeforhandling koster mye, både av tid, penger og påkjenninger. I tillegg vil en dom kun gi rettslige avklaringer, og ikke nødvendigvis en samlet løsning av partenes problemer.

Anekdotisk har vi mange eksempler på gode løsninger i rettsmeklinger. Systematiske undersøkelser som den fra lagmannsretten, gir imidlertid et mer solid fundament for å kunne si noe om hvordan mekling faktisk virker. Undersøkelser gir ny innsikt og kunnskap som forhåpentligvis kan motivere enda flere til å ta imot tilbudet om rettsmekling.