På 12 år er antallet som dømmes for å ha begått alvorlig kriminalitet i psykose fordoblet. I samme periode er det ca. fire ganger så mange av disse domfelte, som har fått en diagnose som viser at deres psykiske lidelser skyldes narkotikaavhengighet.«»

I NOU 2019:26 «Rusreform – fra straff til hjelp» beskrives de belastninger og skadevirkninger rusmisbrukerne utsettes for under det nåværende helsepolitiske og strafferettslige regime. Til en viss grad omtales også de negative virkningene for rusmisbrukernes nærmeste.

Narkotikamisbruk kan oppfattes som en form for selvskading, men som argument for en mildere håndheving av straffebestemmelser synes det ikke treffende. Det sentrale må være hvilke lidelser og skader handlingen påfører andre. De samfunnsmessige skadene av narkotikamisbruk rammer langt flere enn bare brukerne og deres nærmeste. I debatten om rusreformen har jeg savnet faktaopplysninger om direkte skadevirkninger av narkotikabruk for andre borgere enn den enkelte rusbruker eller deres nærmeste.

I mitt arbeid i påtalemyndigheten har jeg erfart at i straffesaker med psykotiske gjerningsmenn, er det ikke sjelden et bakenforliggende rusmisbruk. Jeg tenker da ikke på saker hvor gjerningsmannen har handlet i ruspåvirkning, men der han har en psykisk lidelse som har medført psykose. Altså saker der gjerningsmannen dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH).

Statistisk Sentralbyrå har statistikk over antall straffesaker med dom på TPH fra 2002-2020, men statistikken sier ingen ting om gjerningsmannens psykiske lidelse hadde sammenheng med rusbruk. Ved Oslo statsadvokatembeter har vi behandlet et stort antall saker med psykotiske gjerningsmenn som har blitt dømt til TPH. Dette dreier seg stort sett om drap, forsøk på drap, voldtekt, grove trusselsaker og brannstiftelser. Spørsmålet er om disse sakene kan gi noen indikasjon på endringer av forholdet mellom rus og psykoser over tid. I perioden 2003-2020 har Oslo statsadvokatembeter behandlet 175 slike saker. Antall saker pr år har variert noe. For å kunne si noe om en mulig trend har jeg valgt å dele inn sakene i tre perioder, hver på seks år.

I alle sakene var gjerningsmannen diagnostisert med psykisk lidelse eller adferdsforstyrrelse. Ved gjennomgang av sakene registrerte jeg hvorvidt det var beskrevet rusmisbruk. Deretter registrerte jeg om det i den rettspsykiatriske erklæringen, som alltid foreligger i slike saker, fremgikk at det var stilt en diagnose som viser at gjerningsmannens psykiske lidelse eller adferdsforstyrrelse skyldtes alkohol- eller narkotikamisbruk (F10-F15 eller F19 i diagnosekatalogen ICD10). Jeg fikk da et resultat som fremgår av vedlagte tabell.

tabell hartmann.jpg
 

Som man ser har ikke bare antallet saker blitt fordoblet fra første til siste periode (39 – 79). Antallet saker der de psykiatrisk sakkyndige har kommet til at gjerningsmannens psykiske lidelse skyldes rusbruk, er firedoblet (13 – 53), dvs. en økning fra 33% til 67%. Resultatet er etter mitt syn meget foruroligende. Det er en tragedie for rusmisbrukerne som utvikler psykoser og det er en tragedie for de som blir ofre for kriminalitet begått i psykose. Kriminalitet begått i psykose skaper også en særlig frykt i befolkningen nettopp fordi gjerningsmannen oppfører seg uberegnelig og kriminaliteten oppfattes å ramme blindt.

Hva skyldes økningen?

En mulig forklaring er endringer i sammensetningen av narkotikaen. Ifølge KRIPOS' Narkotikastatistikk 2020 har styrken i politiets beslag av amfetamin og heroin, vist en synkende tendens over de siste 20 år, mens styrkegraden av THC (som gir rus) i cannabis, er mer enn tredoblet.

Men det er ikke bare prosentandelen THC som har økt kraftig. Forskningen har påvist enda en endring i sammensetningen av cannabis, jf. en artikkel av Bachs og Tuv i "Psykologisk.no" fra 2014. Bachs og Tuv skriver at i naturlig cannabis finnes også stoffet cannabidiol (CBD) og de skriver: "CBD motvirker flere av de uønskede effektene av THC, spesielt tankeforstyrrelse og psykose". I naturlig cannabis var andelen THC og CBD omtrent den samme. Produsentene av cannabis har dyrket frem cannabis med høyere andel THC, fordi det gir mer rus og større profitt, men mengden CBD har ikke økt tilsvarende. Dette betyr at faren for at cannabis gir psykoser har økt.

Det kan ikke utelukkes at det finnes andre medvirkende årsaker til mine funn.

Etter mitt syn er det imidlertid helt uforsvarlig å endre håndhevingen av narkotikalovgivningen uten at man har skaffet seg mer kunnskap.

Samfunnet kan rett og slett ikke ta sjansen på en fortsatt økning i antall rusmisbrukere som ødelegger eget og andres liv ved at de begår alvorlig kriminalitet i psykose.

Rusreformen

Rusreformen omfatter – slik jeg ser det – to problemstillinger:

  • Hvordan skal samfunnet behandle de som er syke pga. rusavhengighet?

  • Skal samfunnet unnlate å straffe de som blir påtruffet med mindre mengder narkotika til eget bruk?

Den første problemstillingen bør overlates til helsevesenet. De som er syke av rusavhengighet, bør tilbys medisiner av helsevesenet på en slik måte at medisinen ikke kan distribueres illegalt til andre brukere. Personer som blir påtruffet av politiet med medisiner de har fått på resept, blir ikke straffet for besittelse.

Den andre problemstillingen er etter mitt syn, langt fra modent for en avgjørelse. Debatten så langt har i stor grad fokusert på ulemper for rusbrukerne. Etter mitt syn må man gå betydelig grundigere til verks for å kartlegge virkningene ved en radikal omlegging av håndhevingen av narkotikalovgivningen.

En kunnskapsbasert ruspolitikk krever etter mitt syn et grundigere forarbeid enn hva rusreformen har gitt oss. Så må vi også være forberedt på at mer kunnskap kan gi nye valgmuligheter. Kan hende man i fremtiden vil la det offentlige stå for omsetning av godkjente former for narkotika. Det vil også bidra til å bekjempe den svarte økonomien som følger med dagens narkotikaomsetning