Straffelovrådets forslag til ny voldtektsbestemmelse som nå er på høring vil ikke gi Norge en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

Da Straffelovrådet overleverte NOU 2022:21 til Regjeringen ble det sagt at «Rådet anbefaler en ny bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke.» Videre ble det hevdet at:

«Den foreslåtte bestemmelsen vil innholdsmessig i stor grad samsvare med de relativt nylig vedtatte bestemmelsene om voldtekt i Danmark, Sverige og Finland, som definerer voldtekt som å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det eller som ikke deltar frivillig.»

Flere store medier har også den siste tiden gjentatt at en samtykkelov er sendt på høring.

Vi kan ikke la disse uttalelsene stå uimotsagt.

Straffelovrådets forslag vil utvide selve voldtektsbestemmelsen noe, slik at noen flere tilfeller enn i dag vil regnes som voldtekt. Det er bra, men gir oss ikke en reell samtykkelov. Det Straffelovrådet gjør, er bare å tilføye et nytt eksempel på hvordan offeret må gjøre motstand. 

Straffelovrådet mener også at «det ikke alltid er tilstrekkelig klanderverdig å ha seksuell omgang med en som ikke har gitt uttrykk for et ønske om å delta».

Dette er ikke trukket frem i media.

Det betyr også at ikke alle tilfeller seksuell omgang uten samtykke er foreslått definert som voldtekt, noe vi er lovet av Regjeringen.

Straffelovrådet oppstiller i utredningen et skille mellom to modeller ved utforming av en samtykkelov. Alle nordiske land som har endret sin voldtektslovgivning de senere årene har lagt til grunn ulike former for en «ja er ja»-modell. Voldtekt defineres dermed som seksuell omgang der en av partene ikke har bekreftet fritt samtykke eller frivillig deltagelse. Samtykke, frivillighet eller et ønske om å delta kan komme til uttrykk på mange måter, eksempelvis gjennom ord, handlinger eller berøring.

Tyskland legger imidlertid en «nei er nei»- modell til grunn. Straffelovrådets forslag ligger tett opp til den tyske straffebestemmelsen mot voldtekt, som definerer voldtekt som seksuell omgang mot en persons uttrykte vilje.

Det er misvisende at Straffelovrådet i sin utredning antyder at det ikke har store praktiske konsekvenser å legge den ene eller den andre modellen til grunn. Passivitet vil kun unntaksvis kunne regnes som samtykke etter en «ja betyr ja»-modell, og vil i større grad gi beskyttelse i passivitetstilfellene (Les mer her,  særlig fotnote 27). Europarådets ekspertorgan GREVIO, som overvåker staters implementering av Istanbulkonvensjonen, har gitt tydelig uttrykk for at voldtektsbestemmelsen i tysk straffelov ikke fullt ut er i overensstemmelse med den standarden som Istanbulkonvensjonen setter.

I sin første rapport om Norges implementering av Istanbulkonvensjonen, fra november 2022, kommer GREVIO med en sterk og tydelig oppfordring til norske myndigheter om å kriminalisere alle former for voldtekt og vedta en reell samtykkelov.

Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i brev til Straffelovrådet lagt seg tett til den tyske modellen. Innspillene ble sendt før GREVIOs rapport til Norge, og dermed er den strenge anbefalingen til Norge ikke kommentert eller hensyntatt fra NIM. Vi vil også påpeke at verken Straffelovrådet eller NIM tar stilling til at GREVIO allerede har vurdert den tyske “nei betyr nei”-modellen og konkludert med at dette ikke fult ut er i tråd med Istanbulkonvensjonen.

Straffelovrådets utredning viser at vi er grunnleggende uenige om hva som er straffverdig nok som voldtekt. Før det er fruktbart å diskutere ordlyden og utformingen av straffelovens voldtektsbestemmelse, må vi være enige om hva en voldtekt er og hvilke tilfeller vi ønsker at skal omfattes. JURK, organisasjonene i arbeidsutvalget i Samtykkealliansen, og de over 23 000 som har signert årets kampanje, mener at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Seks av ni partier på Stortinget har vedtatt det samme i sine partiprogrammer.

Én av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt. Kun 4 % av dem som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep eller krenkelser, fortalte at saken kom for retten og at gjerningspersonen ble dømt. Norge må få på plass en voldtektsbestemmelse som legger seg tettere til en «ja er ja»-modell, og slår fast at voldtekt er å ha seksuell omgang med noen som ikke i forkant, og underveis, gir uttrykk for å frivillig delta.

JURK ønsker å legge frem ytterligere en praktikumsoppgave til statsråd Mehl og Norges jurister. Hva mener du er en voldtekt?

Praktikumsoppgave

«Marte Kirkerud er bartender og på vei hjem fra jobb etter stengetid onsdag natt. Hun legger merke til at en mann følger etter henne. Lars Holm er ruset, kraftig bygget og vesentlig større og sterkere enn Marte. Han tar henne igjen og sier «jeg har sett på deg i hele kveld og vil ha deg». Lars Holm ber henne kle av seg og hun gjør som hun får beskjed om. Marte er passiv når Lars Holm gjennomfører seksuell omgang med henne. 

Marte Kirkerud anmelder Lars Holm for voldtekt, og beskriver til politiet at hun var svært redd, men at hun tenkte rasjonelt på handlingsalternativene sine for hvordan komme seg ut av situasjonen med livet i behold, og med minst mulig skade. Hun opplevde situasjonen som svært truende: de var på gaten midt på natten, langt fra nærmeste boligbygg.

Lars Holm erkjenner i avhør at han hadde samleie på gaten med Marte og erkjenner at Marte var helt passiv under samleiet».

Spørsmål 1: Er dette en voldtekt etter det nye forslaget til Straffelovrådet i NOU 2022:21 ?

Spørsmål 2: Er dette straffverdig nok til å være en voldtekt?