Kjernen i saken er om Norges tiltredelse til EUs såkalte tredje energimarkedspakke avstår suverenitet i en slik grad at det skulle vært vedtatt med 3/4 flertall i Stortinget.
Da Høyesterett i plenum avsa dom i Acer-saken i fjor, dreide saken seg kun om søksmålsadgangen. Temaet var hvilke begrensninger som følger av Grunnloven § 89 om domstolskontroll og tvisteloven om hva slags saker som kan reises for domstolene.
Flertallet kom til at ingen av bestemmelsene hindret Nei til EUs søksmål.
«Etter mitt skjønn strider det mot åpenbare rettsstatshensyn om domstolene ikke under noen omstendigheter skulle kunne prøve om et politisk flertall holder seg innenfor Grunnlovens grenser på et område som dette», skrev Kallerud i sitt flertallsvotum.
Realiteten behandlet først nå
Plenumsaken berørte med andre ord ikke realiteten i tvisten. Det er dette Borgarting lagmannsrett nå har behandlet. Her får staten, som i Oslo tingrett i fjor høst, fullstendig medhold. Borgarting skriver blant annet:
«Slik lagmannsretten ser det, gjelder myndighetsoverføringen til ESA etter ACERforordningen artikkel 8 tekniske og faglige spørsmål på et avgrenset saksområde, med et begrenset omfang. Selv om energiområdet berører sentrale samfunnsmessige og politiske interesser, kan ikke lagmannsretten se at denne konkrete myndighetsoverføringen påvirker disse i særlig grad. Samlet sett mener lagmannsretten at myndighetsoverføringens reelle samfunnsmessige betydning er liten og tilsier at den er lite inngripende »
Lagmannsretten fremhever som illustrerende «at det per i dag ikke har vært truffet noen beslutninger utelukkende etter ACER-forordningen artikkel 8, verken fra ACER eller ESA, eller etter grensehandelsforordningen artikkel 20, verken fra EU-kommisjonen eller ESA».
Lagmannsretten sier den ikke har vært i tvil om domsresultatet, men at saken har reist omstridte, uavklarte og prinsipielle rettsspørsmål av betydelig samfunnsmessig interesse, slik at sakskostnader ikke skal tilkjennes.
Ikke tvilsomt
– Staten er fornøyd med at Borgarting lagmannsrett deler Stortinget og Oslo tingretts syn om Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget i 2018 samtykket til tredje energimarkedspakke og ACER. Staten argumenterte for at dette innebar en «lite inngripende» myndighetsoverføring til EFTAs overvåkningsorgan, noe lagmannsretten er enig i. Det betyr at et alminnelig flertall på Stortinget var tilstrekkelig for å samtykke til myndighetsoverføringen, i tråd med Grunnloven § 26 annet ledd, sier Lisa-Mari Moen Jünge fra Regjeringsadvokaten.
Hun har representert staten i saken, sammen med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
– På enkelte rettslige punkter følger ikke lagmannsretten statens argumentasjon fullt ut, og disse punktene skal vi nå studere nærmere sammen med våre klienter. Vi merker oss at lagmannsretten uttrykker at de ikke har vært i tvil om den konkrete vurderingen av at dette var en liten inngripende myndighetsoverføring, sier Jünge.
Nei til EU-leder Einar Frogner kaller avgjørelsen beklagelig.
– Dette er suverenitetsavståelse på et helt sentralt område for det norske samfunnet. Alt engasjementet rundt rekordhøye strømpriser viser hvor viktig energisektoren er. EU-regelverket og energibyrået ACER pålegger fri flyt av strøm, som har gitt store konsekvenser for både næringsliv og husholdninger, sier Frogner.
Nei til EU sier de vil studere dommen nærmere før man vurderer å anke videre.
