legelisten kan pasienter – og alle andre – anonymt dele ut karakterer og kommentarer til navngitte leger, gynekologer og tannleger. Resultatet er en slags Tripadvisor for helsesektoren, noe mange fastleger har opplevd ubehagelig. Noen frykter å bli hengt ut av pasienter som ikke får den diagnosen, den resepten eller den sykmeldingen de ønsker seg. 

– Vi er kritiske fordi listen ikke gir svaret på om en lege er dyktig eller ikke. Fastlegene har opplevd det som svært belastende å ha en anonym ratingside, som de ikke kan forsvare seg mot. Mange har opplevd det nærmest som mobbing, sa leder i Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren, til NRK i fjor.

Dissens

En annen som har kritisert nettestedet, er fastlege Jørgen Skavlan. I en kronikk på NRK Ytring i 2017, skrev han:

«Blåresept er en populær ytelse. Noen diagnoser gir rett til dette ved kontinuerlig bruk. Om legen sier at dette må du betale selv, når vilkårene ikke er oppfylt, kan en pasient gi legen sin én stjerne på legelisten.no, mens fellesskapet ville gitt den samme legen fem stjerner.»

For et drøyt år siden påla Datatilsynet eierne av nettstedet å gi helsepersonell muligheten til å reservere seg mot å bli oppført i katalogen. Dette pålegget ble klaget til Personvernnemnda, med oppsettende virkning.

Og nå er altså nemnda, under dissens, kommet til motsatt resultat.

Ytringsfrihet

I avgjørelsen skriver nemndas flertall blant annet:

«Flertallet viser til at de subjektive ytringene fra den enkelte pasient i prinsippet er ytringer som er vernet av ytringsfriheten, jf. Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Friheten til å framsette ytringer er en grunnleggende rettighet. Handlingsrommet skal være stort. Både positive og negative ytringer er i utgangspunktet ønsket som et bidrag i samfunnsdebatten.

Videre viser flertallet til at det er et viktig, lovfestet prinsipp innenfor det norske helsetilbudet at den enkelte borger har rett til fritt valg av helsetjenester. Dersom retten til fritt valg av helsetjenester skal være reell, er det sentralt at det også legges til rette for å utveksle erfaringer om helsepersonell slik at det er mulig å gjøre informerte valg. Selv om opplysningene på nettstedet er basert på opplevelser fra enkeltpasienter og at de registrerte vurderingene derfor ikke nødvendigvis er representative, er det flertallets vurdering at nettstedet muliggjør mer informerte valg for brukerne enn om den ikke inneholdt slike vurderinger.»

Nemnda skriver at det ikke kan legges avgjørende vekt på at upopulære avgjørelser, i strid med pasienters ønsker, kan utløse negative vurderinger:

«Flertallet forventer at helsepersonell, som andre yrkesgrupper som også treffer upopulære avgjørelser, bestreber seg på å treffe sine avgjørelser på grunnlag av faglige gode vurderinger uten å la seg presse av sine brukere.»

Kvalitetskontroll

Mindretallet legger vekt på at kvaliteten på kommentarene er så lav, at de ikke gir forbrukerhensynet tilstrekkelig tyngde til å kunne oppveie personvernhensynene. Mindretallet skriver:

«Selv om Legelisten hevder at de foretar en kvalitetskontroll av vurderingene, framstår ikke vurderingene som kvalitetskontrollerte. For eksempel har det seg slik at leger som offentlig ytrer seg kritisk om alternative behandlingsformer, pådrar seg særlig mange negative vurderinger. Dersom kvalitetskontrollen til Legelisten hadde fungert bedre, eller personvernøkende tiltak som for eksempel å avstå fra å utlevere personopplysninger til Google og andre søkemotorer hadde vært benyttet, kunne forbrukerhensyn vært vektet tyngre».

Allmennlegeforeningen forteller til Rett24 at fastlegene har opplevd nettsiden som svært belastende.

– Vi mener Datatilsynet gjorde en god og grundig vurdering vi var enige i. Dette nye vedtaket er vi selvsagt meget skuffet over. Mange kolleger føler seg uthengt. Legene har en viktig portvaktfunksjon, og må ofte ta upopulære avgjørelser. Dette betyr ikke at vi leger ikke ønsker å bli vurdert, for det gjør vi, men ikke anonymt, slik legelisten.no legger opp til. Gode og konstruktive tilbakemeldinger gjør oss bedre, sier leder i foreningen, Tom Ole Øren.

Han opplyser at de foreløpig ikke har tatt stilling til hvordan de skal forholde seg til avgjørelsen, som kan bringes inn for domstolene.

GDPR-spørsmål

Mens Datatilsynet i fjor avgjorde saken på grunnlag av den gamle personopplysningsloven, er det nå GDPR og personopplysningsloven av 2018 som regulerer dette. Konkret er temaet om Legelisten har behandlingsgrunnlag for å samle inn og publisere subjektive vurderinger av helsepersonell, jf. GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f, uten at helsepersonell gis en generell reservasjonsrett for slike vurderinger.

Legelisten har vært representert av advokat Terje Lundby Michaelsen. Han er tilfreds med den avveiningen nemnda har gjort. 

– Saken har reist flere spørsmål i grenselandet mellom personvern og informasjonsfrihet. Legelisten.no har hele tiden ment at de har balansert disse grunnleggende rettighetene på en god måte, og vi er fornøyd med at Personvernnemnda nå har gitt sin tilslutning til dette, sier Lundby Michaelsen.

Modererer

Daglig leder i Legelisten, Lars Haakon Søraas, sier at han ikke kjenner seg igjen i kritikken fra mindretallet i nemnda.

– Vi er godt fornøyd med at Personvernnemnda legger vekt på mange av de samme argumentene vi har fremlagt hele veien. Nå ser vi ser frem til å legge dette bak oss, og å fortsette arbeidet for å gjøre det enklere for pasienter å finne frem til helsepersonell som passer for dem. Legelisten.no bruker betydelig med ressurser på å moderere vurderinger. Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken om at vurderingene ikke fremstår som kvalitetskontrollerte. Tvert imot er den gjennomgående tilbakemeldingen vi får fra både pasienter og leger at de publiserte vurderingene stemmer godt overens med deres egne erfaringer og kjennskap til de respektive helsepersonellene, sier Søraas.

Personvernnemnda har publisert vedtaket her, eventuelt på kan du lese det på Lovdata her.