Granskningsutvalget etter masseskytingen i Oslo 25. juni 2022 (25. juni-utvalget) konkluderte før sommeren med at myndighetene hadde brutt menneskerettighetene da politiet anbefalte å avlyse minnemarkeringen 27. juni. NIM renvasket i forrige uke myndighetene for menneskerettighetsbruddet, men bommer på jussen i sine analyser. NIMs rapport er tidligere blitt omtalt i Rett24, Derfor mener NIM at 25. juni-utvalget tok feil om EMK-brudd - Rett24.
Feilslått
NIM kritiserer blant annet 25. juni-utvalget for ikke å balansere forsamlingsfriheten mot retten til liv. Denne kritikken er feilslått og stemmer ikke med EMDs praksis. Det er riktignok slik at myndighetene har en positiv plikt til både å sikre forsamlingsfriheten og retten til liv. At flere rettigheter er i spill betyr imidlertid ikke at rettighetene automatisk skal balanseres mot hverandre, slik NIM gjør. Rettigheter skal balanseres dersom de er kolliderende. NIM er i teorien innforstått med dette. Rapporten forutsetter nettopp at det foreligger en rettighetskollisjon, men om det foreligger slik kollisjon drøftes imidlertid ikke. Dette er en metodisk feil som påvirker de senere drøftelsene.
På bakgrunn av den ubegrunnede forutsetningen om at det foreligger rettighetskollisjon, kritiserer NIM 25. juni-utvalgets metode og konklusjon. Hvorvidt det forelå kollisjon burde imidlertid vært utførlig drøftet av NIM. Det skal nemlig mye til før forsamlingsfriheten kolliderer med retten til liv. Dette skyldes at både forsamlingsfriheten og retten til liv ofte kan sikres samtidig ved bruk av politiinnsats eller ved eventuelt å endre forsamlingens tid og sted. For eksempel sikres begge rettighetene på denne måten i koranbrenningssaker. Det foreligger da ingen rettighetskollisjon og rettighetene skal ikke balanseres, men rett og slett ivaretas.
Ingen praksis
Det finnes ingen saker fra EMD der forsamlingsfriheten er innskrenket grunnet retten til liv på den måten NIM gjør det. I dommen i CGAS mot Sveits (2022) balanserte EMD forsamlingsfriheten mot retten til liv. Saken gjaldt pandemitiltak som rammet forsamlingsfriheten. EMD konkluderte med at retten til liv heller ikke i dette tilfellet kunne begrunne en begrensning i forsamlingsfriheten. Saken står nå for EMDs storkammer.
En åpenbar grunn til at NIM burde drøftet spørsmålet om rettighetskollisjon utførlig, er at Oslo-politiet mente de kunne sikre forsamlingen på tilfredsstillende vis (se rapporten til 25. juni-utvalget s. 253). I så fall forelå det aldri en rettighetskollisjon.
Metodisk feil
Den manglende drøftelsen av rettighetskollisjon forklarer NIMs resultat. NIM mener myndighetene hadde en svært vid skjønnsmargin siden det forelå kollisjon. Når det imidlertid ikke foreligger rettighetskollisjon, er skjønnsmarginen begrenset til «the choice of means to enable assemblies to take place without disturbancese», Alekseyev v. Russland avsn. 75. Å avlyse et arrangement faller da utenfor skjønnsmarginen. At avlysningen kun var «anbefalt», gjør ikke saken særlig bedre ettersom det uansett motvirker at forsamlingen finner sted.
De alvorlige metodiske feilene i NIMs rapport gjør at politimyndighetene ikke bør legge rapporten til grunn for den fremtidige sikringen av forsamlingsfriheten i Norge. Følger myndighetene opp rapporten risikerer Norge raskt å bli domfelt av EMD.
