Denne uken ble det kjent at en fransk sak knyttet til hjemhenting av IS-sympatisører skal behandles i menneskerettsdomstolens storkammer. Klagen er fremmet av foreldrene til en kvinne som sitter i al-Hol-leiren sammen med sine to barn. Der har hun vært i mer enn to år. Kvinnen var 25 da hun i 2014 reiste til Syria for å slutte seg til IS.

Flere andre stater har intervenert i saken, som berører et brennhett politisk spørsmål i de fleste europeiske land. Klagerne mener Frankrike har en menneskerettslig plikt til å hente kvinnen og barna hjem til Frankrike. Skulle EMD være enig, vil konsekvensene være store. Al-Hol-leiren er full av mennesker som ikke har noen sjanse til å komme seg tilbake til sine respektive opprinnelsesland uten bistand.

Frivillig

I tilsvaret til EMD, som Rett24 har fått innsyn i, opplyser Norge at norske myndigheter har hentet hjem fem foreldreløse barn, samt den mye omtalte IS-kvinnen og hennes syke barn.

De fem foreldreløse søsknene ble hentet sommeren 2019. Tre av dem er født i Norge. Regjeringen er imidlertid opptatt av å understreke at dette ikke var gjort som følge av en menneskerettslig plikt, men som følge av en humanitær vurdering:

«The repatriations were complex operations which were carried out on an exceptional basis based on humanitarian grounds. They were not based on a belief that Norway had a human rights responsibility to do so. On the contrary, the Government has made it clear that it does not consider that it has any legal obligation to repatriate Norwegian nationals from the Al-Hol camp or from elsewhere.»

Norske myndigheter mener denne praksisen har vært konsistent på tvers av Europa, og at det ville avvike fra tradisjonell EMK-tolkning om statene skulle pålegges å sikre statsborgere som befinner seg utenfor statens territorium. Det samme må gjelde klagernes subsidiære anførsel, om at statsborgere ikke kan nektes adgang til riket. Artikkel 3 § 2 i fjerde tilleggsprotokoll lyder: “No one shall be deprived of the right to enter the territory of the state of which he is a national”.

Norge mener denne artikkelen kun gir statsborgere rett til ikke å bli nektet adgang ved riksgrensen. Ikke en rett til å bli hentet hjem:

«Such an interpretation would not be in conformity with the wording of the provision and could have far-reaching consequences beyond the present case. There are no indications in the wording that could form the basis of an obligation for the State to take active measures to ensure that a citizen abroad is transported back to the territory.»

Hastebehandles

Tidspunktet for behandlingen i EMD er ikke berammet, men presidenten har besluttet at saken skal hastebehandles etter en særbestemmelse, den såkalte Rule 41.

Professor Terje Einarsen uttalte onsdag til Rett24 at man ikke helt generelt kan avvise eksistensen av en positiv plikt for statene, til å hente individer hjem.

– Det er klart at dette med staters positive forpliktelser utenfor eget territorium, det har vært et vanskelig emne. Men hvis du kommer i en situasjon der er reell risiko for at barn kan dø, så kan det spørres om det gjelder en positiv plikt for hjemstaten til å forhindre det. Du kan i hvert fall ikke prinsipielt avgrense ansvaret ved grensene, og si at det aldri vil kunne gjelde en slik plikt. Men det må finnes en aktuell tilknytning til den aktuelle staten, og det vil alltid måtte vurderes veldig konkret, uttalte Einarsen.