Helt i begynnelsen av Russlands angrepskrig, den 27. februar 2022, sendte Ukraina inn en klage til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). Ukraina klaget på Russlands bruk av folkemord «begått av Kyiv-regimet» som begrunnelse for invasjonen («den spesielle militære operasjonen», som Russland kaller det). Ukraina ba ICJ om å komme til at Ukraina ikke bryter sine folkerettslige forpliktelser, og faller Russlands unnskyldning for invasjonen, se nærmere i Monica Naime sin kronikk i Rett24.

Siden den gang har over 16 land søkt om deltakelse i saken, fra siste til første: Østerrike, Portugal, Australia, Spania, Finland, Estland, Irland, Danmark, Italia, Polen, Romania, Frankrike, Sverige, USA, Tyskland, Storbritannia, Ny Zeeland, Litauen og Latvia.

I Skandinavia er det bare Norge som ennå ikke har søkt om deltakelse, selv om Norge var med i en felles uttalelse fra EU til ICJ i juli 2022. Norge signerte på at “underskriverne av denne erklæringen, som er parter i folkemordskonvensjonen, har til hensikt å intervenere i denne saken”.

Norge var en av de første 18 statene som underskrev Konvensjonen om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordskonvensjonen) 11. desember 1948, og ratifiserte den 22. juli 1949. Okkupasjonen i andre verdenskrig overbeviste Norge om hvor viktig temaet var. Erling Wikborg, Norges utenriksministre etter 1945 -som senere grunnla advokatfirmaet Wikborg-Rein-, ga uttrykk for den norske delegasjonens ønske om å gjøre folkemordskonvensjonen så streng og tydelig som mulig.

Likevel har Norge fremdeles ikke søkt om å intervenere i Ukrainas sak mot Russland ved ICJ.

Hva innebærer deltakelse?

Ifølge artikkel 63 i vedtektene til ICJ, har parter av en multilateral traktat rett til å intervenere når tolkingen av traktater står i sentrum av en sak. Norge har derfor rett til å intervenere i saken Ukraina v. Russland.

Intervensjonene i saken er allerede historiske. Før denne saken, var det bare åtte stater som har søkt om å intervenere i tre forskjellige saker tidligere, og ICJ har kun latt tre stater få delta. Med mer enn 15 søknader om å intervenere, ICJ må avgjør om det blir individuelle eller en felles intervensjon, spesielt når statene fremlegger identiske argumenter. Videre, selv om EUs uttalelse uttrykte støtte til Ukraina ved ICJ, har ICJ i 2013 uttalt at intervensjoner “ikke kan påvirke partenes likestilling i tvisten”. 

Juridisk sett har Norge interesse i å delta, ikke bare for å støtte Ukraina, men som en part til Folkemordskonvensjonen. Tidligere i september søkte Norge om å intervenere i en tilsvarende sak foran Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Politisk sett er det ingen åpenbar grunn til at Norge ikke intervenere: Flere NATO-land har allerede bedt om å intervenere, i tillegg til land som deler grenser med Russland. Hvis det beror på begrensede ressurser at Norge ikke har sendt søknad ennå, kan det lett kompenseres med at andre staters søknader er offentlige. Norge kunne bygget på disse. 

Hvilke argumenter kan Norge ha?

Dersom - eller når - Norge søker, er det stor sannsynlighet for at argumentene vil være på linje med dem i andre søknader. Slik kan søknader fra andre nordiske land gjøre det lett å identifisere felles argumenter.

Norge kan argumentere, som Danmark og Finland, for at ICJ er kompetent til å etterforske både folkemord og anvendelsen av begrunnelsen for angrep, nemlig «å forhindre og straffe» folkemord. Videre kan Norge argumentere at Russlands sentrale grunn til invasjonen, at Ukraina begår folkemord, er faktisk misbruk av retten og er i strid med prinsippet om god tro i folkeretten.

Vedrørende Russlands påstand om at ICJ ikke har jurisdiksjon i saken, kan Norge også argumentere som Sverige, med at en tvist om hvorvidt det foreligger en tvist eller ikke, kan gi domstolen kompetanse. Norge bør imidlertid unngå Sveriges argument om at hvis ICJ foreløpig finner at folkemord ikke har funnet sted i Ukraina, så kan ICJ nekte jurisdiksjon. Dette argumentet svekker Ukrainas sak.

Endelig kan Norge slutte seg til Danmark, Sverige og Finland, og argumentere enda lenger enn Ukraina har gjort: at Russland bryter folkemordskonvensjonen, ikke ved å begå folkemord, men ved å feilaktig og ensidig «straffe» Ukraina for påstått folkemord.

Hva står igjen?

Norsk intervensjon i Ukraina v. Russland ville blitt Norges fjerde deltakelse i ICJ, og den første der Norge ikke er den saksøkte (to ganger på 50-tallet og en gang på 90-tallet).

Frist for å intervenere er i mars 2023, men den vil sannsynligvis bli utsatt på grunn av jurisdiksjonsspørsmålet. Ettersom ICJ trenger å behandle spørsmålene om intervensjon, kan man trolig regne med at jo mer tid som passerer mellom intervensjonssøknader, jo mer forsinket blir hovedforhandlingen.

Klokken tikker for at Norge skal vise solidaritet med Ukraina også på denne fronten, samt støtte til fredelig bileggelse av tvister.