Etter flere års intens debatt, vedtok Frankrike for fem år siden å innføre forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Loven ble utformet etter inspirasjon fra tilsvarende lovgivning i Norge og Sverige.

Siden den gang har flere hundre franske prostituerte gått til sak mot den staten, med krav om at loven kjennes ugyldig. I 2019 konkluderte fransk høyesterett med at loven ikke krenket deres rett til privatliv. I kjølvannet av det har mer enn 250 sexarbeidere klaget til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Klagen retter seg blant annet mot retten til privatliv etter artikkel 8, retten til liv og helse etter artikkel 2, og forbudet mot nedverdigende behandling etter artikkel 3.

I april besluttet EMD å slippe klagene inn til behandling, ved å kommunisere saken til franske myndigheter, og norske myndigheter har besluttet å intervenere i saken. Det bekrefter Regjeringsadvokaten overfor Rett24.

Norge er ett av to land som har intervenert til støtte for den franske lovgivningen. Det andre landet er Sverige, som har en tilsvarende lov som den norske.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

– Foregangsland

I en pressemelding fra svenske myndigheter, skriver regjeringen at sexkjøpforbudet er et viktig virkemiddel i arbeidet mot menneskehandel med seksuelt formål, og et ledd i det langsiktige arbeidet for å bekjempe både etterspørselen og vold mot kvinner.

«Regjeringen har besluttet å inter­venere i klagene i Europa­domstolen, det vil si å gå inn som tredje part, for å forsvare den svenska modellen vedrørende forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Dette ettersom Sverige, som foregangsland på området, har en unik mulighet til å bidra till at dom­stolen får et godt grunnlag for sin avgjørelse», heter det i pressemeldingen fra Justitiedepartementet.

Ifølge The Guardian er det i dag ytterligere seks land som har innført modellen der man tillater salg, men forbyr kjøp av seksuelle tjenester. Disse er Norge, Sverige, Canada, Nord-Irland, Irland og Israel.

Klagerne lener seg blant annet på Amnesty International, som siden 2015 har hatt en offisiell politikk om å bekjempe kriminalisering av sexkjøp, begrunnet i sikkerheten til de prostituerte.

Det er ikke kjent når dom kan ventes i saken.