På Rett24 den 21. mars kritiserer Per Håkon Høisveen, gjesteforsker ved NiS, regjeringens nye Norgespris. Han mener at det ikke er myndighetenes oppgave å komme med tilbud om kraftavtaler i markedet. Budskapet er at Norgespris er et inngrep som vil føre til dårligere respons på prissignaler, reduserte investeringer i ENØK, svekkelse av kraftbalansen og (enda) høyere kraftpriser.

Norgespris og energiloven

For oss er det uklart hvorfor Høisveen mener Norgespris truer energiloven. Som han skriver, skal ordningen hjemles i en Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Energiloven endres ikke. Det gjør heller ikke organiseringen av kraftmarkedet og konsesjonærenes rettigheter eller plikter etter loven.

At husholdningene gjennom Norgesprisen vernes mot de mest ekstreme prisutslagene, vil etter vårt syn bidra til å styrke tilliten til kraftmarkedet. I det minste kan det demme opp for langt mer radikale forslag som prisregulering og inngrep i utenlandshandelen.  

Norgespris er ikke en kraftavtale

Høisveens kritikk synes å bygge på en grunnleggende misforståelse; Nærmere bestemt at Norgespris er en fastprisavtale som husholdningene skal inngå med nettselskapene. Det er det ikke. Norgespris er en støtteordning som husholdningene kan velge som et alternativ til dagens strømstøtteordning.

Husholdningene må fortsatt ha en avtale med et strømsalgsselskap. Som i dag, kan de velge mellom spotpris-, fastpris-, variabel- og forvaltningsavtaler. På samme måte som nå, må de betale strømselskapene for påslag, gebyrer og eventuelle tilleggsprodukter. De må også betale merverdiavgift og elavgift.

Nettselskapene administrerer ordningen

Nettselskapenes oppgave blir å administrere Norgesprisen. Akkurat slik som med dagens strømstøtteordning, skal de beregne støtten time for time. Det skjer med utgangspunkt i spotprisen og kundens forbruk den aktuelle timen. Dersom spotprisen er over 40 øre, betaler staten kunden et beløp tilsvarende differansen. Dersom spotprisen er under 40 øre, må kunden betale staten differansen.

En viktig forskjell fra dagens strømstøtte er at Norgesprisen ikke stimulerer til sløsing med strømmen i perioder og timer med lave priser. Det er en situasjon vi vil oppleve stadig oftere i et energisystem der det skal fases inn store mengder ny, uregulerbar produksjon. Norgespris vil gjøre det lettere ‘å regne hjem’ ENØK-tiltak som regelmessig vil virke godt i slike perioder, eksempelvis varmepumper.

Ikke et inngrep i markedet

Norgespris griper ikke inn i engrosmarkedet. Spotprisen vil fremdeles settes på NordPool, der produsentene selger og strømsalgsselskapene kjøper strøm. De vil stå overfor akkurat samme prissignaler som før. For produsentene er dette viktig av hensyn til produksjonsplanlegging og beslutninger om investeringer i ny produksjon.

Norgespris griper heller ikke inn i sluttbrukermarkedet. Strømsalgsselskapene kan fremdeles selge husholdningene de avtalene de måtte ønske. Det ivaretar bransjens interesser. Derimot er det ikke ubetinget positivt for kundene.  Sluttbrukermarkedet er preget av informasjonssvikt. Mange blir lurt og står på dyre og dårlige avtaler.

Myndighetene må derfor fortsette å jobbe for å styrke forbrukervernet. Lykkes de ikke med det, bør hele strømsalgsbransjen vurderes avviklet. Selv om Norgespris vil gjøre det (enda mer) økonomisk irrasjonelt å velge fastpris og andre (enda dyrere) prissikringsavtaler enn i dag, er ordningen ikke til hinder for at strømsalgsselskapene fortsetter å tilby slike produkter. Den beskytter heller ikke mot overprisede tilleggsprodukter og høye påslag og gebyrer.

Forsyningssikkerheten trues ikke

Norgespris vil ikke føre til kraftunderskudd. Den samlede kostnaden for husholdningene beregnet til ca 120 øre pr KWh. Det er dyrt nok til å motvirke sløsing. I tillegg vil det bli satt et forbrukstak for støtten.  Vi må heller ikke glemme at det norske kraftoverskuddet rundt 18 TWh i normalår. På grunn av etterslep med rehabilitering av eksisterende nett og bygging av nytt, vil det ta mange år før det kan kobles på så mye nytt forbruk at det er noe som helst realisme i underskudd på den norske kraftbalansen.  

Det som potensielt kan være en utfordring med Norgesprisen, er høylasttimer. Det oppstår typisk på kalde vinterdager når folk bruker mye strøm til å varme opp boligene sine, samtidig som det er høy eksport på utenlandskablene.  Å motvirke dette ved å skru prisene så høyt at folk slår av varmen og blir sittende og fryse, er likevel en dårlig løsning. Det reduserer folks velferd og kan i ytterste konsekvens også sette liv og helse i fare.

En langt bedre løsning, er å stimulere til utbygging av mer fjernvarme i de store byene og investeringer i rentbrennende vedovner i distriktene. Dette er gode tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet, og dermed effektuttaket, når det er som kaldest. Slik Norgesprisen er utformet, er den ikke til hinder for det.