Det store finske advokatfirmaet Roschier publiserte sist uke en rapport om voldgiftens status i Norden. Undersøkelsen viser at holdningen til denne type tvisteløsning er radikalt annerledes i Norge enn i resten av Norden.

Undersøkelsen er gjort gjennom dybdeintervjuer med advokater i flere hundre ledende selskaper, både in-house og i advokatfirmaer. I Norge svarer et flertall, 52 prosent, at de foretrekker å bruke domstolene når de skal løse kommersielle tvister.

I Sverige svarer bare 14 prosent det samme, i Danmark 25 prosent.

Annonse

Vil du være med og bidra til et velfungerende verdipapirmarked?

– Norsk rettsapparat flinkere

Wikborg Rein-partner Ola Nisja har bidratt til kvalitetssikringen av rapporten, og han mener dette funnet er noe han som norsk advokat kjenner seg igjen i.

– Dette stemmer godt overens med det vi som jobber med tvisteløsning i Norge ser i det daglige. Domstolene er i Norge fortsatt er en veldig attraktiv mekanisme for å løse tvister.

– Hva kommer disse forskjellene av tror du?

– Mye handler om tradisjon. De har en langt sterkere tradisjon for voldgift i de andre landene. Men i tillegg har domstolene i Norge tatt en del grep de senere årene, som gjør dem mer attraktive for løsning av kommersielle tvister. Et eksempel er mild spesialisering av dommerne. For det andre er det effektiviteten, som er blitt veldig mye bedre de siste årene. Og ikke minst gjelder det rettsmeklingstilbudet. Det er verdt å nevne mekling, for når det gjelder alternativ tvisteløsning ser vi at norske virksomheter er mer bevandret enn virksomheter i resten av Norden.

Torsdag omtalte Rett24 tall som viser at antall sivile tvister i domstolene har falt markant de siste fem årene. Styreleder i DA Bård Tønder tvilte på at dette kunne skyldes økt bruk av voldgift. Nisja er langt på vei enig.

– Vi ser en tendens til økende bruk av voldgift i Norge, men det er ingen dramatisk økning. Så mer voldgift er nok en meget begrenset årsak til nedgangen, om noen.

Les: En av fem sivile saker borte fra domstolene på fem år

Vil ikke ha offentlighet

Nisja var i 2013 med på å gjennomføre en undersøkelse om norske aktørers bruk av voldgift. Den konkluderte med at fagkompetanse hos dommerne var den fremste driveren for voldgift. Undersøkelsen fra Roschier har spurt om det samme, og fått en annen begrunnelse som den viktigste for Nordens del. Kompetanse kommer først på fjerde plass.

Den i særklasse største motivasjonsfaktoren, Norden sett som helhet, er fraværet av offentlighet og konfidensialitet. På andre plass kommer effektivitet, og på tredje fraværet av ankemulighet.

– Her ser vi nok kanskje en forskjell mellom Norge og de andre landene i Norden. Undersøkelser gjennomført i Norge tyder på at fravær av offentlighet og mulighet for taushetsplikt ikke er så sterke drivere for valg av voldgift. Den norske voldgiftsloven har som utgangspunkt at voldgift ikke er underlagt taushetsplikt.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Norge mer likestilt

Om rapportens funn er representative, er Norge et annerledesland også når det kommer til likestilling. Undersøkelsen har spurt aktørene om mangfold er noe som tas i betraktning når de skal velge hvilket advokatfirma de skal bruke. Her får de svært forskjellige svar etter hvem de spør.

For det første svarer et flertall av kvinnene ja, 57 prosent, mens bare 41 prosent av mennene svarer det samme. Ser man hvert enkelt land i Norden for seg, er forskjellene store. Bare i Norge svarer et flertall av mennene, 58 prosent, at mangfold er en faktor som vurderes.

mangfold i norden.PNG
Tall fra Roschier-rapporten. (Grafikk: Rett24)

I Sverige svarer bare 25 prosent av mennene det samme.

Påfallende nok er prosenten blant kvinner nesten helt lik i Norge og Sverige, med henholdsvis 61 og 61.

– Jeg er glad for å se at Norge kommer best ut hva gjelder det å legge vekt på mangfold, men har vi fremdeles en betydelig jobb å gjøre også i Norge, sier Nisja.

Hele rapporten fra Roschier finner du her.

Rett24 retter: I en tidligere utgave av denne artikkelen var det oppgitt feil, og for lave, tall i tredje avsnitt. Det korrekte er «I Sverige svarer bare 14 prosent det samme, i Danmark 25 prosent.»