De 13 tiltalte demonstrantene nektet i 2023 å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra inngangspartiene til henholdsvis Finansdepartementet og Energidepartementet. For dette ble det utstedt forelegg, som demonstrantene har nektet å vedta.

Demonstrasjonen knyttet seg til 500 dagers-markering av Høyesteretts dom om vindturbinene på Fosen, og var foranledning til at regjeringen gikk ut og beklaget konvensjonsbrudd i den aktuelle saken.

I fjor ble ble alle 13 frikjent i Oslo tingrett, mot fagdommerens dissenterende stemme. Dette anket påtalemyndigheten, og for to uker siden kom Borgarting lagmannsrett til samme resultat. Også denne gangen ble frifinnelsen avsagt under dissens fra fagdommerne, med følge av to meddommere. Et frifinnende mindretall på tre meddommere ble avgjørende.

Nå har altså påtalemyndigheten anket nok en gang, skriver NRK.

Annonse

Advokat / advokatfullmektig

Sted: Bergen

Søknadsfrist: 2025-02-14

Ferskt fra Høyesterett

Et bakteppe for fagdommernes dissenser, er at spørsmålet om innbringelse og forelegg for demonstranter er behandlet i en rekke rettsavgjørelser de senere årene, særlig i forbindelse med klimademonstrasjonene fra Extinction Rebellion, de såkalte XR-sakene.

Den mest paraIlelle saken ble behandlet i forfjor vår. Da hadde  klimademonstranter aksjonert i Helse- og omsorgsdepartementes resepsjon. Høyesterett skrev at politiet viste en «betydelig toleranse» med aksjonistene, som fikk demonstrere i resepsjonen i flere timer før de fikk beskjed om å fjerne seg. Pålegget de fikk om forlate å departementet, gikk heller ikke lenger enn at de fritt kunne fortsette demonstrasjonen utenfor. Høyesterett skrev:

«I lys av det begrensede inngrepet pålegget innebar, kan jeg ikke se at det i seg selv innebar et uforholdsmessig inngrep i demonstrasjonsfriheten. (...) Når pålegget var gitt, hadde A plikt til å rette seg etter dette. Politiet kunne dermed også med hjemmel i politilovens bestemmelser ha fjernet A fra resepsjonen, om nødvendig, ved å bære henne ut.»

Demonstranten ble til slutt likevel frifunnet, men da på et helt annet grunnlag. Demonstrasjonen som nå er tema, startet klokken 08:30 torsdag morgen, og ble avsluttet av politiet sent søndag kveld. I motsetning til den siste dommen fra Høyesterett, fikk den altså pågå i flere døgn.

Forholdsmessigheten

Flertallet la vekt på at myndigheten hadde utvist «en stor grad av toleranse», og skrev:

«De ble gitt anledning til å demonstrere og fremføre sitt budskap i fire dager. Etter flertallets syn ivaretok dette spillerommet i tilstrekkelig grad at demonstrasjonen var innenfor kjernen av ytrings- og forsamlingsfriheten. (...)

Til forskjell fra blant annet XR-7-dommen, har de tiltalte ikke blitt utsatt for en uhjemlet pågripelse. Anholdelsen og innbringelsen hadde også en langt kortere varighet enn i flere av XR-dommene. De tiltalte ble heller ikke satt på ventecelle. Dette innebærer at innbringelsen var klart mindre inngripende enn i andre saker.»

Det bestemmende mindretallet på tre meddommere skrev imidlertid:

«I den samlede vurderingen legger mindretallet stor vekt på bakgrunnen og formålet med demonstrasjonen. Som fremhevet av flertallet, var demonstrasjonen i kjernen av ytringsog forsamlingsfriheten. Den skiller seg også klart fra alminnelige saker om sivil ulydighet hvor det demonstreres mot et lovlig fattet vedtak. I vår sak derimot, demonstrerte de tiltalte mot statens manglende oppfølging av en dom fra Norges Høyesterett som hadde fastslått at et konsesjonsvedtak var ugyldig. (...)

Etter mindretallets syn blir det både urimelig og uforholdsmessig at de tiltalte bøtelegges – av staten – for en fredelig demonstrasjon som rettet søkelyset mot statens manglende etterlevelse av Høyesteretts dom og den tillitskrisen denne situasjonen hadde ledet til i det samiske miljøet.»

Flertallet mente på sin side at demonstrasjonens formål ikke kunne tillegges vekt i forholdsmessighetsvurderingen, ettersom dette kan medføre en rettstilstand hvor domstolens ulike syn på et politisk budskap avgjør reaksjonsfastsettelsen.

Advokat Olaf Halvorsen Rønning, som sammen med advokat Anne-Marie Gulichsen fra Elden advokatfirma forsvarer aksjonistene, sier de skal gå grundig gjennom anken.

– Påtalemyndighetens anke retter seg mot rettsanvendelsen, men basert på det faktum frifinnelsen bygger på, kan jeg i utgangspunktet ikke se at det skulle være svakheter ved rettsanvendelsen, sier Rønning i en kommentar til NTB.

Lagmannsrettens dom finner du her.