For Høyesterett var partene enige om at Nav hadde begått en feil, og at trygdemottakeren derfor hadde fått utbetalt for mye uførepensjon fra Statens pensjonskasse. De var også enige om at mottakeren hadde utvist simpel uaktsomhet, fordi han burde forstått at beløpet han fikk var for høyt, og skulle vært trukket fra ved senere utbetalinger fra Nav.

Uenigheten sto om mannen skulle pålegges å tilbakebetale hele, eller bare deler, av beløpet. 

Staten anførte at mottakerens simple uaktsomhet var tilstrekkelig til at hele beløpet på cirka 170.000 kroner skulle kreves tilbakebetalt, og at det kun var i nedre sjikt av simpel uaktsomhet fra mottaker at skylddeling kunne være aktuelt. Ved skylddeling reduseres tilbakebetalingbeløpet.

Annonse

Er du jurist og ønsker å være en del av et nasjonalt juridisk fagmiljø?

Gjelder mange

I Høyesterett fikk mottakeren medhold. Retten kommer enstemmig til at det ikke er et vilkår at mottakerens uaktsomhet er i nedre sjikt av simpel uaktsomhet, og skriver blant annet:

«I og med at foreldede tilbakebetalingskrav kan motregnes i mottakerens fremtidige ytelser, jf. foreldelsesloven § 26, vil tilbakebetalingskravet i verste fall kunne følge mottakeren livet ut. Dette taler i seg selv for at inngangskriteriene for skylddeling ikke bør være for snevre.»

Trygdemottakerens prosessfullmektig, Olav Lægreid, mener avgjørelsen vil få betydning for et stort antall saker.

– Vi har gjennomgått alt vi har funnet av slike saker siden 2003. Trygderetten behandler hvert år et par hundre saker om skylddeling. Erfaringsmessig ender cirka 10 prosent av det reelle antallet saker i Trygderetten, så dette tilsier at dette i realiteten dreier seg om et par tusen saker i året.

– Hva blir konsekvensen tror du?

– Konsekvensen er at nå må de offentlige pensjonskassene, som Statens pensjonskasse, KLP og Oslo Pensjonsforsiking, begynne å skylddele ved simpel uaktsomhet. Slik jeg oppfatter dommen skal grensen for full tilbakebetaling snarere strekkes mot forsett. Høyesterett drøfter ikke engang grov uaktsomhet, og sier folketrygdloven 22-15 fjerde ledd skal være rettesnor, sier Lægreid.

I den aktuelle paragrafen står det at feilaktig utbetalt beløp ikke kan settes ned når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig.

Gjenåpning?

– Hva med eldre saker?

– Det man kan tenke seg, er at man kan kreve gjenåpning av kjennelser fra Trygderetten på grunnlag av at rettsanvendelsen har vært feil, sier Lægreid.

Statens pensjonskasse, ved juridisk direktør Rune Christoffersen, sier de tar dommen til etterretning.

– Vi vil nå bruke tid på å gå nøye gjennom den, opplyser Christoffersen gjennom sin prosessfullmektig, Hilde Ruus ved Regjeringsadvokaten.

Se dommen her