Ved utmåling av personskadeerstatning spiller den såkalte «kapitaliseringsrenten» en viktig rolle. Kapitaliseringsrenten brukes for å finne nåverdien av fremtidige tap, typisk fremtidige utgifter, inntektstap og menerstatning, når erstatning fastsettes til en engangssum etter skadeserstatningsloven.
Kapitaliseringsrenten skal ta høyde for forventet avkastning og inflasjon, og har stor betydning for erstatningssummens størrelse. Jo lavere rente, jo høyere blir erstatningssummen. I mange tilfeller kan det være snakk om flere hundretusen kroner i forskjell.
Frem til nå har renten blitt fastsatt gjennom rettspraksis, og renten har vært 4 prosent siden 2014 da Høyesterett nedjusterte renten fra 5 prosent til 4 prosent i Kapitaliseringsrentedommen (Rt-2014-1203). Sagt på en enkel måte: Høyesterett mente i 2014 at skadelidte med rimelighet burde klare å investere erstatningssummen på en måte som gav en avkastning på 4 prosent.
I 2021 vedtok imidlertid Stortinget en lovendring som innebar at kapitaliseringsrenten kunne fastsettes i forskrift, og den 26. august 2022 ble forskriften endelig kunngjort. Den nye kapitaliseringsrenten skal nå være 1,5 prosent for mindreårige og 2,5 prosent for andre.
Les: Den nye kapitaliseringsrenten trer i kraft fra oktober
Den nye kapitaliseringsrenten skal ifølge forskriften gjelde for erstatning som «utmåles etter at forskriften har trådt i kraft», dvs. etter 1. oktober 2022. Utmålingstidspunktet blir i praksis når partene blir enige om en erstatningssum, eller når det blir avsagt dom i saken.
Skadelidte som mottar erstatningsforslag i den kommende perioden frem mot 1. oktober bør likevel ikke godta en beregning basert på den utdaterte kapitaliseringsrenten. Dette vil gi en altfor lav erstatning og være i strid med det grunnleggende prinsippet om «full erstatning». Skadelidte bør derfor kreve at ansvarlig skadevolder, som typisk er et forsikringsselskap, bruker den nye kapitaliseringsrenten allerede nå.
Det samme gjelder saker som står for domstolene per i dag. En erstatning utmålt ved dom mandag 3. oktober blir ikke mer riktig enn en erstatning utmålt ved dom fredag 30. september, bare fordi den ene dommen tilfeldigvis er avsagt noen dager senere. Skadelidte har i begge tilfeller krav på full erstatning, og det er ikke rimelig at den ene skal bli pålagt å ta en større investeringsrisiko enn den andre for å oppnå nettopp dette.