Like før sommeren la regjeringen frem en proposisjon som inneholdt en rekke endringer i selskapsretten. Ett av hovedformålene er å styrke «langsiktig eierskap» i aksjeselskaper.
Blant virkemidlene er at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for investeringsstrategi, eller eventuelt redegjøre for hvorfor det ikke er utformet slike retningslinjer.
– Endringene for å styrke aktivt eierskap skal sikre finansiell stabilitet, men vil medføre administrativt merarbeid og utfordre virksomhetenes vilje til åpenhet, sa Hugo P. Matre, leder for selskapsrett i Schjødt, til Rett24, da lovforslaget ble fremlagt i juni.
Stortinget ferdigvehandlet loven tirsdag denne uken.
Nærstående
I fredagens statsråd ble det besluttet at bare deler av den nye loven settes i kraft fra årsskiftet. Dette gjelder blant annet nye regler om selskapenes adgang til å inngå avtaler med nærstående – for eksempel en eier eller en daglig leder.
For det første heves terskelen for når slike nærstående avtaler utløser særskilte saksbehandlingskrav – fra dagens 50.000 kroner til 100.000 kroner.
I tillegg flyttes godkjenningskompetansen for slike avtaler fra generalforsamling, til styret.
– De viktigste lettelsene for aksjeselskap og unoterte allmennaksjeselskap, er at nærstående avtaler skal godkjennes av styret i stedet for generalforsamlingen, og at den tidligere ugyldighetsregelen ved overtredelse erstattes av en regel om at medkontrahenter i god tro kan gjøre gjeldende rett etter avtalen selv om reglene ikke er overholdt, sa Hugo Matre i sommer.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fremhever overfor Rett24 at denne endringen vil redusere saksbehandlingskostnadene for de om lag 330 000 aksjeselskapene i Norge.
– Dette er gode nyheter for små og mellomstore bedrifter, særlig i oppstartsfasen. Vi jobber hele tiden for å fjerne unødvendige reguleringer og redusere det administrative arbeidet ved å drive bedrift, skriver Røe Isaksen i en melding.
Børsnoterte selskaper vil etter den nye loven måtte offentliggjøre meldinger om nærstående transaksjoner. Dette for å motvirke misbruk av selskapenes midler.
Også lovens endringer i dagens restriksjoner for selskapsfinansiering, vil tre i kraft fra nyttår.
Ikke i kraft
Blant de delene av loven som derimot ikke trer i kraft, finner vi blant annet de nye reglene om selskapenes lønnspolitikk. Loven som er vedtatt pålegger børsnoterte selskaper å utarbeide retningslinjer for lederlønn, og stiller krav til åpenhet, blant annet i form av en årlig lønnsrapport.
Sistnevnte er en implementering av endringer i EUs aksjonærrettighetsdirektiv, men denne delen av loven må foreløpig vente, opplyser departementet.b
Noe av bakgrunnen for dette, er at NHO tidligere i år varslet om at de børsnoterte selskapene ville få dårlig tid frem mot generalforsamlingene på våren, dersom de nye reglene skulle tre i kraft med virkning for generalforsmalingene i 2020.
Heller ikke kravet om retningslinjer for investeringsstrategi er varslet i kraft foreløpig.
.jpg.jpeg?quality=85)