«Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig», spurte NTB justisministeren høsten 2021.
«Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer. (...) Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter», svarte Emilie Enger Mehl (Sp).
Endret ordlyden
Når vi nå skriver 2024, foreligger fortsatt ingen reverseringsproposisjon for domstolene. Derimot er det gjennom 2023 kommet flere signaler om at gjenoppretting av små tingretter ikke lenger har samme prioritet i regjeringen:
- I juni siterte Aftenposten anonyme kilder i regjeringspartiene på at Arbeiderpartiet hadde snudd i saken, og at partiet nå ønsker å unngå at løftet om å gjeninnføre den gamle domstolstrukturen blir iverksatt.
- Da regjeringen i oktober la frem forslag til statsbudsjett for 2024, ble det gjort en språklig endring i kapittelet om prioriteringer i rettsvesenet. I 2023-budsjettet fantes det et avsnitt om reversering av domstolsreformen under «Prioriteringar», men i 2024-budsjettet er dette klippet bort. Under «Prioriteringar» står det nå kun tre tema: Lyd og bilde, digitalisering og rehabilitering av bygningsmasse.
Støre nevnte ikke domstolene
Like før ferien hadde VG et større juleintervju med statsministeren. I intervjuet skrev avisen:
«Regjeringspartneren Senterpartiets gjennomslag i Hurdalsplattformen for reverseringer av politi-, kommune- og fylkesreform, står han ved. Men nå er det slutt på reverseringene, ifølge Støre.
– Men det er fortsatt behov for å gjøre endringer i politikken som Solberg-regjeringen gjennomførte, sier han og trekker frem barnevern, sykehus og velferd.»
Domstolsreformen ble ikke nevnt med et ord i denne sammenhengen, og Rett24 sendte derfor to spørsmål til Statsministerens kontor:
1) Støre sier det er slutt på reverseringene, betyr det at domstolsreformen ikke blir reversert?
2) Er det fortsatt regjeringens politikk at domstolsreformen skal reverseres?
SMK ville ikke svare på dette, og henviste i stedet til Justisdepartementet.
– Viktig å bedre rettsikkerheten
Følgelig sendte Rett24 de samme to spørsmålene til Justisdepartementet, og i romjulen fikk vi svar fra statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp):
«Hurdalsplattformen ligger fortsatt til grunn når det gjelder domstolstruktur. Det har kommet inn over 450 høringssvar som vil bli lagt til grunn før en endelig avgjørelse tas. For denne regjeringen er det viktig å bedre rettsikkerheten til den enkelte ved blant annet å styrke domstolene. Derfor har vi brukt tid for å hensynta dette best mulig. Vi har selvsagt forståelse for at det er ønskelig med en snarlig avklaring på strukturspørsmålet.»
Ordlyden i Hurdalsplattformen fra 2021 er at Ap og Sp skal:
«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur».
Høringen Justisdepartementet viser til i sitatet fra statssekretæren, ble holdt våren 2022. Der fremkom det blant annet at LO var blitt lunkne til å reversere. I stedet for å gå inn for full reversering, skrev LO at de etter tilbakemelding fra medlemmene anbefalte regjeringen å «spesielt vurdere om det bør» reverseres i ti konkrete tilfeller. Verken Søndre Østfold tingrett, Trøndelag tingrett, Romerike og Glåmdal tingrett eller Vestfold tingrett var blant disse ti. Det var derimot:
- Ringerike, Asker og Bærum tingrett
- Buskerud tingrett
- Telemark tingrett
- Hordaland tingrett
- Møre og Romsdal tingrett
- Helgeland tingrett
- Midtre Hålogaland tingrett
- Nord-Troms og Senja tingrett
- Salten og Lofoten tingrett
- Indre og Østre Finnmark tingrett
.jpg.jpeg?quality=85)
