Selskapet Euroteam fikk i 2012 fikk oppmerksomhet fordi det solgte OL-billetter uten å være autorisert forhandler.
Dagbladet 2012: Påstått kjempebedrageri knyttes til OL i London
Uautorisert videresalg av billetter til OL i London var nemlig forbudt etter britisk rett, og billetter solgt av uautoriserte forhandlere var ugyldige, uten mulighet til refusjon. Selskapet ble slått konkurs kort tid etter at saken sprakk.
Straffesaken endte med full frifinnelse, men det norske Markedsrådet ila likevel styrelederen et gebyr på 200.000 kroner. Det er gyldigheten av dette vedtaket Borgarting nå har vurdert. Underveis er saken forelagt EFTA-domstolen for uttalelse, ettersom styrelederen mente det underliggende EU-direktivet ikke rammer situasjoner der man videreselger billetter til et arrangement i utlandet. Dette fikk han ikke gehør for i EFTA-domstolen.
Rett24 omtalte EFTA-avgjørelsen her
Etter EFTA-domstolens avgjørelse, har styrelederen anført at gebyret er for høyt. Heller ikke dette fører frem i Borgarting. Retten mener gebyrets størrelse tilhører forvaltningens frie skjønn, og derfor kun er underlagt begrenset prøvingsrett fra domstolene. Retten skriver:
«Denne lagmannsretten er enig i at siden overtredelsesgebyrets er å anse som straff etter EMK artikkel 6, må domstolsprøvingen tilfredsstille konvensjonens krav til behandlingen av en straffesak. Lagmannsretten mener imidlertid ikke at dette innebærer et krav om at gebyrets størrelse må prøves fullt ut.
(...)
Etter lagmannsrettens syn hører utmålingen av en administrativ sanksjon under forvaltningens frie skjønn, med domstolsprøving som i utgangspunktet er begrenset til det som følger av læren om prøving av fritt skjønn, herunder myndighetsmisbrukslæren, se Prop. 62 L (2015–2016) side 150, som bygger på samme oppfatning.
Dette innebærer at domstolene kan prøve den saksbehandlingen som ligger til grunn for utmålingen, det faktiske grunnlaget for utmålingen, samt prøve om den skjønnsmessige utmålingen er grovt urimelig, om den bygger på utenforliggende hensyn og om den innebærer usaklig forskjellsbehandling.»
Retten legger videre til grunn at EMK trolig krever noe mer enn hva den tradisjonelle norske myndighetsmisbrukslæren åpner for, men ikke mer enn en viss prøving av premissene for reaksjonen forholdsmessigheten. Retten finner ikke grunnlag for å si at et gebyr på 200.000 kroner er uforholdsmessig.
Svartebørsgründeren må også dekke statens sakskostnader, som etter en runde i EFTA-domstolen er kommet opp i 190.000 kroner.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)