Bakgrunnen for saken Høyesteretts ankeutvalg nå har henvist til behandling, er et uhell som inntraff i 2017. En heismontør besvimte plutselig, og slo hodet sitt i betonggulvet da han falt. Det forelå ingen ytre omstendighet som utløste besvimelsen.
At skaden oppsto på arbeidsplassen i arbeidstiden er ikke omstridt, men diskusjonen er om dette er tilstrekkelig til å klassifisere skaden som en yrkesskade. Nei, mente tingretten, og la til grunn at det måtte foreligge en ytre påvirkning som knyttet skaden til arbeidet.
Fast praksis fra NAV
Heismontøren anket, og argumenterte for det ikke kan stilles krav om noen sammenheng mellom skaden og arbeidet. Det er tilstrekkelig at skaden skjer ved et hendelig uhell i arbeidstiden på arbeidsplassen, mens arbeidstaker utfører arbeid for arbeidsgiveren, anførte han.
Et sentralt poeng er dessuten at NAV ikke stiller noe slikt krav for å tilkjenne stønad etter reglene om arbeidsulykker. Dette til tross for at folketrygdloven definerer arbeidsulykker som «en plutselig eller uventet ytre hending». Men at NAV tolker loven slik, kan ikke gå ut over forsikringsselskapene, argumenterer Gjensidige, for NAV er ingen lovgiver.
Da lagmannsretten behandlet saken i høst, vant arbeidstakeren frem. Borgarting la stor vekt på at NAVs praksis har vært konsistent i minst 20 år, og at at det dessuten ville være uheldig om definisjonen på arbeidsulykke skulle være annerledes etter yrkesskadeforsikringsloven enn etter arbeidsmiljøloven.
Opp i Høyesterett
Lagmannsretten er enig med Gjensidige i at både forarbeidene og en streng språklig forståelse av loven støtter Gjensidiges tolkning, men:
«Lovforarbeidene er imidlertid over 30 år gamle og det har skjedd en rettsutvikling i trygderettspraksis. Arbeidsulykkebegrepet vil etter lagmannsrettens syn være gjenstand for en dynamisk fortolkning i lys av rettsutviklingen. (...) Sterke reelle hensyn taler også for en slik tolkning. De reelle hensynene som gjør seg gjeldende er rettferdighetsbetraktninger, at yrkesskadeforsikringen skal betraktes som en produksjonsomkostning, hensynet til å forebygge konflikter og å fremme likhet mellom arbeidstakere.»
Gjensidige anket, og nå har altså Høyesteretts ankeutvalg besluttet å fremme saken til behandling under stikkordene «Fall på betonggulv etter å ha besvimt på jobb. Spørsmål om dette er en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven § 11».
– Lovgiveroppgave
– Lagmannsrettens tolkning medfører en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet, som er med på å viske ut forskjellen mellom skader forårsaket av arbeid fra andre skader. De hensyn som begrunner lovgivers særskilte vern for arbeidsulykker gjør seg ikke på samme måte gjeldende for skader som like gjerne kunne oppstå på fritiden. Etter Gjensidige sitt syn representerer lagmannsrettens lemping av kravet til «ytre hending» en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet som tilligger lovgiver, sier advokat Mildrid Felland fra konsernjuridisk avdeling i Gjensidige.
Heismontøren er gjennom fagforeningen representert av LO juridisk, ved advokat Marit Asphaug.
– Anken fra Gjensidige er som forventet, og gjenspeiler forsikringsselskapets syn gjennom saksgangen. Anførslene våre som er gjengitt i lagmannsrettens dom oppsummerer vårt syn godt. Jeg mener at Borgarting lagmannsretts dom er korrekt, både i begrunnelse og resultat. Så gjenstår det å se om Høyesterett er enige, sier Asphaug.
Lagmannsrettens dom finner du her.
