På Legelisten kan pasienter – og alle andre – anonymt dele ut karakterer og kommentarer til navngitte leger, gynekologer og tannleger. Resultatet er en slags Tripadvisor for helsesektoren, noe mange fastleger har opplevd ubehagelig. Noen frykter å bli hengt ut av pasienter som ikke får den diagnosen, den resepten eller den sykmeldingen de ønsker seg.
Dissens i nemnda
En som har kritisert nettstedet, er fastlege Jørgen Skavlan. I en kronikk på NRK Ytring i 2017, skrev han:
«Blåresept er en populær ytelse. Noen diagnoser gir rett til dette ved kontinuerlig bruk. Om legen sier at dette må du betale selv, når vilkårene ikke er oppfylt, kan en pasient gi legen sin én stjerne på legelisten.no, mens fellesskapet ville gitt den samme legen fem stjerner.»
I 2017 påla Datatilsynet eierne av nettstedet å gi helsepersonell muligheten til å reservere seg mot å bli oppført i katalogen. Dette pålegget ble klaget til Personvernnemnda, med oppsettende virkning. Nemnda kom, under dissens, til motsatt resultat. Flertallet fremhevet ytringsfriheten etter Grl § 100, og pekte dessuten på at nettstedet muliggjør mer informerte valg av legehjelp.
Mindretallet mente imidlertid at kvaliteten på kommentarene er så lav, at de ikke gir forbrukerhensynet tilstrekkelig tyngde til å kunne oppveie personvernhensynene.
Opprettholdes
Nå er altså Oslo tingrett landet på samme konklusjon som flertallet i nemnda. Tingretten mener den berettigede interessen til Legelisten i å formidle brukernes subjektive ytringer veier tyngre, samlet sett, enn hensynet til helsepersonellets personvern.
En forskjell mellom Datatilsynets opprinnelige vedtak og rettens ferske vurdering, er at EUs personvernforordning nå er i kraft. Spørsmålet er dermed om nettsiden har lovlig behandlingsgrunnlag for personopplysninger etter GDPR artikkel 6. Tingretten skriver:
«Retten er kommet til at (...) at de berettigedes interesser veier tyngre enn helsepersonellets rett til personvern. Å pålegge Legelisten å innføre en generell reservasjonsrett vil resultere i at nettsiden langt på vei mister sin informasjonsverdi. Dette underbygges av hva som skjedde etter at Datatilsynet besluttet slik reservasjonsrett for helsepersonell, hvor 1100 kontaktet Legelisten for å reservere seg. I interesseavveiningen har retten vurdert og vektet de konkrete personvernulempene helsepersonellet gjør gjeldende opp mot de berettigede hensyn. Ut fra en samlet vurdering må personvernhensynet til de registrerte vike, med den konsekvens at behandlingen er lovlig.»
Allmennlegeforeningen uttalte i fjor vinter til Rett24 at fastlegene har opplevd nettsiden som svært belastende.
– Legene har en viktig portvaktfunksjon, og må ofte ta upopulære avgjørelser. Dette betyr ikke at vi leger ikke ønsker å bli vurdert, for det gjør vi, men ikke anonymt, slik legelisten.no legger opp til. Gode og konstruktive tilbakemeldinger gjør oss bedre, sa leder Tom Ole Øren.
Første gang
Legeforeningens prosessfullmektig, Cecilie Tandberg Hallan, sier saken berører et helt ubehandlet spørsmål i norsk rett.
– Spørsmålet om behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen har ikke vært vurdert av norske domstoler tidligere. Meg bekjent er også dette første gang en norsk domstol har prøvd et vedtak fra Personvernnemnda. Legeforeningen synes dommen er uheldig. Den vil få betydning for leger og annet helsepersonell, potensielt også for andre yrkesgrupper. Spørsmålet om hvilken systematisert internett-omtale enkeltpersoner skal tåle, er viktig og prinsipielt. Vi vil nå bruke tid på å gå grundig gjennom dommen og vurdere rettens begrunnelse, og ut ifra det vurdere spørsmålet om anke.
Anders F. Wilhelmsen fra Regjeringsadvokaten sier staten er tilfreds med tingrettens dom.
– Dommen er grundig, og gir en omfattende og treffende vurdering av problemstillingene i saken, sier Wilhelmsen.
