– Vi ser et kapitalmarked som har ristet av seg all usikkerhet. I Norden til dags dato har det vært omsatt for 130 milliarder euro. Da Nordic Buy Out Forum be arrangert første gang i 2011, var tallet antagelig rundt 50-60 milliarder. Vi snakker altså om en drøy dobling, og summen i år blir høyere enn noe år etter finanskrisen. Det er veldig overraskende i lys av hva man kanskje trodde for halvannet år siden, sier Are Andersen.

Som leder for SBG Sundal Colliers investeringsbankvirksomhet, åpnet han torsdag Wiersholms årlige Nordic Buy Out Forum i Oslo. Seminaret holdes i år for 10. gang, med langt over 500 påmeldte.

Men årsaken? Andersens kollega, arbeidende styreleder Knut Brundtland, tror rentenivået har vært en helt avgjørende årsak til den høyes aktiviteten – i tillegg til store offentlige pengeinnsprøytninger i økonomien.

– Kapital i risikofrie plasseringer har i dag uvanlig lav avkastning. Med dagens rentenivå er du garantert en negativ avkastning om du har dem på konto. Det tvinger pengene i arbeid. Kombinert med enormt stor stimulans fra det offentlige, har dette skapt optimisme i markedet, sier Brundtland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror videomøter vil fortsette

Andersen mener bransjen har utviklet seg, ved at den det siste året at måttet lære seg i større grad å gjøre transaksjoner over nett, med videomøter. Dette er noe som vil bli tatt med inn også i fremtidens M&A-virksomhet, tror han.

– Covid har gjort det helt klart at absolutt alle bransjer trenger å øke den digitale kompetansen. Dette kommer til å prege alle selskapene fremover. Et annet tema som selvfølgelig er på alles agenda, er ESG, tillegger Andersen.

ESG er akronym for Environmental, Social and Governance, en sekkebetegnelse på at selskaper i større og større grad forventes å ta hensyn til et bredere samfunnsansvar i virksomheten.

– Dette vil være et helt nødvendig punkt for alle, både i verdi av seg selv, men også fordi det vil kunne bli viktig for å kunne tiltrekke seg kapital fra profesjonelle eiere og fond, sier Andersen.

Venter oppkjøpsbølge på Euronext Growth

En annet trend som har preget det siste året, er det voldsomme antallet noteringer på Euronext Growth. Wiersholm-advokat Anne Lise E. Gryte tror dette nå vil endre seg til en strøm av oppkjøp.

hanken gryte wiersholm.jpg
Anne Lise E. Gryte og Svein-Helge Hanken fra Wiersholm under Nordic Buy Out Forum.

– Det har vært mye oppmerksomhet rundt at rekordmange selskaper er gått på Euronext Growth den siste tiden. Spørsmålet nå er hva som skal skje videre med dem.

I alt er det notert 106 selskapet på Euronext i løpet av 2020 og 2021, forteller Gryte

– Disse selskapene er veldig varierende i størrelse, industri og modenhet. Det er et stort spenn av virksomheter, og mange aksjonærer opplever at aksjene er ikke er så likvide. som de kanskje ønsker. Det gjør at det i en del selskaper kan være er vanskelig for aksjonærene å selge aksjer. I tillegg forventer vi at en del selskaper vil ha behov for kapital fremover. Etter at vi har hatt en noteringsbølge, forventer vi derfor at det nå vil komme en oppkjøpsbølge, sier Gryte.

Lock-up-perioden utløpt

Hennes Wiersholm-kollega Svein-Helge Hanken mener noteringsbølgen har vært en kjempemulighet til å hente finansiering eller å selge seg ned. Euronext Growth-markedet ble skapt nettopp for at yngre selskaper skulle ha et marked der de kunne hente kapital, uten å være like detaljregulert som du er om du noteres på Oslo børs.

– I forbindelse med en notering, vil de største og/eller selgende aksjonærene inngå lockup, som betyr at de ikke kan selge eller på annen måte omsette aksjene sine i en periode etter notering. Lock-up-perioden er nå utløpt for de fleste, og større aksjonærer i selskapene står nå fritt til å selge aksjer. På selskapssiden er det mange som vil ha behov for kapital og nye partnere. Disse faktorene til betyr at vi tror det er gode muligheter for oppkjøp akkurat nå. Og skal man gjøre et oppkjøp på Euronext Growth, er det veldig interessant å merke seg at det er veldig viktige forskjeller i reglene mellom Euronext og Oslo Børs.

– Som for eksempel?

–Som for eksempel flaggeplikten. På hovedlisten må du varsle markedet når du kjøper deg opp over forskjellige terskler fra 5% og opp. Det trenger du ikke på Euronext Growth. Det gjelder heller ikke tilbudsregler slik det gjør for selskaper på hovedlisten, og det gjør at du har en helt annen fleksibilitet ved oppkjøp, sier Hanken.