Påtalemyndigheten bommet på fristen i EFTA-domstolen

I april besluttet Høyesterett at de avgjørende EØS-spørsmålene i Nav-saken skal forelegges for EFTA-domstolen. Partene fikk frist til 8. mai for å komme med innspill, og i juli ble spørsmålene oversendt. Resultatet ble et 35 sider langt dokument, med hele 16 spørsmål om forståelsen av trygdedirektivene. 

9. oktober gikk fristen ut for å levere skriftlige innlegg til EFTA-domstolens behandling, og torsdag 15. oktober omtalte Rett24 at det var innsendt i alt fem slike «written observations».

Disse var fra:

• EU-Kommisjonen,
• ESA,
• setteriksadvokaten,
• regjeringsadvokaten, og 
• forsvarer 

Nå viser det seg imidlertid at påtalemyndighetens skriftlige innlegg på dette tidspunktet kun var oversendt på epost. EFTA-domstolen har som prosedyre at innlegg, som ikke er sendt gjennom den offisielle elektroniske portalen, i tillegg må sendes som fysisk kopi i posten. Denne må innkomme senest 10 dager etter at fristen er gått ut, i dette tilfellet 19. oktober, altså mandag denne uken.

Først dagen etter at Rett24 publiserte oversikten over innleggene, den 16. oktober, sendte påtalemyndigheten over papirene til EFTA-domstolen. Dette brevet ankom ikke Luxemburg før tirsdag 20. oktober, og her er EFTA-systemet nådeløst.

– Kopien av innlegget fra den norske påtalemyndigheten innkom etter at fristen var gått ut, og vil derfor bli sett bort fra i behandlingen av saken. Dette vil imidlertid ikke påvirke påtalemyndighetens mulighet til å delta i den muntlige høringen. Man er ikke forpliktet til å levere skriftlige innlegg, opplyser registraren ved EFTA-domstolen, Ólafur Einarsson, til Rett24.

– Dette er min feil

Setteriksadvokat Henry John Mæland bekrefter bommerten.

– Vi sendte originaldokumentet med ilpost fredag 16. oktober. Etter det jeg forstår, hadde vi da fått løfte om at det skulle gå, men dokumentet ble først mottatt tirsdag 20. oktober. Da ser man ganske formelt på dette, slik at det ikke blir ansett som mottatt.

– Hvorfor skjedde dette?

– Det er et godt spørsmål, vi burde sendt det tidligere. Dette er min feil. Men nå har jeg lest de innleggene som er innkommet, og situasjonen er den at påtalemyndigheten i det store og det hele har sammenfallende syn med staten. Jeg ser derfor ikke at dette skal være ødeleggende for at saken blir belyst på en forsvarlig måte. I tillegg har vi 30 minutter til rådighet under høringen, så i den grad vi mener det er grunn til å supplere det som er kommet frem i andre innlegg, så vil vi få tid til det. Jeg ser ikke dette som noen skade som ikke er opprettelig, sier Mæland.

Han peker også på at påtalemyndighetens hovedpunkter fremkom i det foreleggelsesskrivet som gikk til EFTA-domstolen fra Høyesterett.

– Ettersom Regjeringsadvokatens innlegg i stor grad sammenfaller med det syn påtalemyndigheten har, så ser jeg ikke dette som problematisk.

Datoen for høringen i EFTA-domstolen er fortsatt ikke formelt berammet, men er planlagt avholdt den 26. november. EFTA-domstolen er av Høyesterett bedt om besvare totalt 16 spørsmål om tolkningen av EØS-retten i forbindelse med Nav-saken. Svarene vil danne grunnlaget for spørsmålet om gjenopptakelse av de berørte straffedommene.