Bakgrunnen for saken Hordaland tingrett avgjorde sist uke er en mann som for ti år siden ringte rundt og for å advare kvinner om en mann han mente var ute etter å utnytte dem. Mannen han advarte mot hadde på et tidspunkt vært sammen med hans tidligere samboer.

Adferden var av en slik karakter at mannen til slutt ble kontaktet av politiet og bedt om å slutte, fordi han ble oppfattet som ubehagelig og skremmende.

Annonse

2-3 jurister - førstekonsulent/rådgiver hos Sivilombudet

«Regelrett gal»

Seks år senere, i 2020, kom det til en sivil sak i forbindelse med et vedtak om tilbakekall av våpenlisens. I den anledning ble politiets operative logg fra 2014 fremlagt. Dermed fikk mannen innsyn i hva politiet hadde notert i 2014. Den aktuelle tjenestemannen hadde loggført at mannen fremstod «regelrett gal på telefonen», som «psykisk syk, paranoid» og med «forvrengt virkelighetsoppfatning».

Hvilken tjenestemann som hadde gjort disse notatene var sladdet, og det er denne sladden som er utgangspunkt for den nå verserende saken. Den omtalte mannen oppfatter skildringene fra PO-loggen som krenkende, og vil ha identiteten til vedkommende. Dette fikk han avslag på, under henvisning til at den registrerte ikke har rett til innsyn opplysninger opplysninger om andre enn den registrerte selv.

Ingen rettspraksis

I Hordaland tingrett anførte mannen at det ville være umulig å imøtegå innholdet, eller kontrollere om vedkommende har vært påvirket av utenforliggende interesser, uten å vite hvem som var opphavsmann. Staten har motsatt seg begjæringen og anført at mannen står fritt til å kreve retting eller sletting av opplysningene ovenfor både politiet og Datatilsynet, og dessuten står fritt til å søke om våpenlisens på nytt.

Hordaland tingrett slår fast at det ikke finnes noen rettspraksis som regulerer dette spørsmålet, og at ordlyden i lovbestemmelsen ikke isolert sett gir noe svar på hva som er innbefattet i begrepet opplysninger «om seg selv», som man har krav på innsyn i. Retten mener videre registrertes mulighet å kontrollere opplysinger om seg selv ikke alltid være reell dersom en ikke får kjennskap til hvem som har registrert dem.

Etter politiregisterloven kan innsyn nektes bare dersom det dersom det er nødvendig av hensyn til

  • kriminalitetsbekjempelsen,
  • nasjonal og offentlig sikkerhet,
  • gjennomføring av strafferettslige reaksjoner,
  • vern av andre personer enn den registrerte, eller
  • mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.

Annonse

Advokat/jurist innen opphavsrett

Fulle sakskostnader

Tingretten peker på at politiet ikke har vurdert noen av disse unntakene, og kun fremholdt at tjenestemannens identitet ikke er omfattet av innsynsretten. Tingretten skriver:

«Samla sett meiner retten innsynsretten i «opplysninger som er registrert om seg selv», omfattar rett til innsyn i identiteten til den som har registrert opplysningane, jf. politiregisterlova § 49 andre ledd. Berre gjennom ei slik tolking vil den registrerte kunne kontrollera om handsaminga av opplysningane er i samsvar med lova, og om dei registrerte opplysningane er riktige. Som nemnd i førearbeida, er innsynsretten ein sentral rett av personvernlovgjevinga. Å nekta innsyn i tenestepersonen sin identitet, må eventuelt heimlast i unntaka frå innsynsretten. Etter dette meiner retten rettsbruken i Politidirektoratet sitt vedtak er feil, og at vedtaket er ugyldig.»

Mannen vinner dermed frem fullstendig, og tilkjennes fulle sakskostnader.

– Jeg synes det er en velbegrunnet dom med et korrekt resultatet, sier Tor Øystein Enge fra Law.no, som har representert mannen i tingretten.

POD opplyser at de skal vurdere dommen, og foreløpig ikke har tatt stilling til spørsmålet om eventuell anke.