I september i fjor ble det slått full alarm i forbindelse med en potensielt svært alvorlig kidnappingssak. Familien til fornærmede skal ha fått tilsendt groteske bilder fra kidnapperne, og offeret var angivelig bortført av organiserte kriminelle, og fraktet til utlandet. Hendelsen ble senere satt i sammenheng med en granateksplosjon i Pilestredet, og det såkalte Foxtrot-miljøet.
Ved Oslo politidistrikt ble det opprettet et døgnbemannet situasjonssenter, av Spesialenheten omtalt som «co-rommet», for å koordinere den tidskritiske etterforskningen. Poenget var å samle alle sentrale aktører fysisk i samme rom, slik at informasjon kunne flyte effektivt mellom etterforskere, etterforskningsleder og påtalejurister.
Dette fungerte ikke optimalt. I et avhør med Spesialenheten har hovedetterforsker beskrevet situasjonen som «den mest kaotiske (vedkommende) hadde opplevd i sin ti år lange karriere».
Brukte feil skjema
Spesialenhetens vedtak viser at minst tre forskjellige politiadvokater var involvert gjennom de første tre-fire dagene, og påtaleansvarlig politiinspektør beskriver det som «armer og bein for å etablere en bærekraftig bemanning med gode overlapper», i en periode med stor gjennomtrekk i staben.
Tidslinjen for det som har foranlediget Spesialenhetens etterforskning er slik:
- Onsdag 17. september kl 19: Siktede pågripes.
- Torsdag 18. september: Politiadvokat A fremstiller siktede i tingretten, som fengsler for fire uker.
- Fredag morgen 19. september: Politiadvokat B sender SMS til politiadvokat A om at mistanken mot siktede gjennom natten er blitt vesentlig svekket.
- Fredag 19. september kl 11: Politiadvokat A beslutter løslatelse, og delegerer dette til politiadvokat C.
Og herfra går det riktig galt. Politiadvokat C kom nemlig i skade for å fylle ut feil skjema i politiets straffesaksystem, BL. Dermed gikk det ingen automatisk melding til fengselet om at vedkommende skulle løslates. Politiadvokaten videredelegerte dessuten den faktiske oppfølgingen muntlig til en etterforsker, uten at etterforskeren oppfattet oppgaven.
Ingen ga beskjed
Dermed kunne helgen starte uten at noen var klar over at det satt en kar i varetekt uten skjellig grunn til mistanke. Dette ble først oppdaget mandag kveld, da mannens forsvarer hadde lest om klienten sin i VG. Forsvarer kontaktet da politiadvokat A og informerte om at klienten hans fortsatt var bak lås og slå.
Advokaten ønsker ikke å kommentere saken, opplyser han til Rett24. Spesialenheten legger til grunn at det tok omkring 80 timer fra beslutningen om løslatelse ble tatt, til løslatelsen faktisk skjedde.
«Den dominerende årsaken til at løslatelsen ikke ble effektuert var at ingen tok direkte kontakt med fengselet», konstaterer Spesialenheten, etter at Oslo politidistrikt selv valgte å anmelde hendelsen.
Spesialenheten besluttet å gi to politiadvokater og hovedetterforskeren status som mistenkt for grovt uforstand i tjenesten. For to av dem er saken nå henlagt som intet straffbart forhold, men for én politiadvokat er henleggelsen gjort etter bevisets stilling. Dette gjelder politiadvokaten som fikk oppgaven delegert til seg fredag ettermiddag, og som ved et uhell fylte ut feil skjema. Spesialenheten skriver:
«Spesialenheten er av den oppfatning at Cs feilvalg av rutine i BL, ikke i seg selv kan karakteriseres som grovt uaktsomt.
Spesialenheten har lagt til grunn at det ikke med den grad av sikkerhet det strafferettslige beviskravet krever, kan utelukkes at C forsøkte å delegere arbeidet videre til en etterforsker, og at C på denne bakgrunn forutsatte at iverksettelsen av beslutningen ville bli fulgt opp.
Da (etterforsker) likevel ikke oppfattet delegeringen, skyldes det etter Spesialenhetens syn at C ikke ga delegeringen tilstrekkelig klart og entydig. C forsikret seg heller ikke i ettertid om at det delegerte arbeidet var utført. Spesialenheten mener C utvilsomt opptrådte uaktsomt, men har kommet til at uaktsomheten ikke er grov. Det er ved vurderingen lagt vekt på at C i utgangspunktet ikke hadde noen løpende rolle i co-rommet og saken, og at Cs involvering hadde karakter av å være ad-hoc bistand. C kan derfor ikke ha hatt en løpende innsikt i det løpende arbeidet.
Spesialenheten har videre sett hen til at flere av vitnene har karakterisert co-rommet som uoversiktlig og preget av mangelfull organisering, og at det døgnbemannede arbeidet med operasjonen var preget av ressursknapphet og stress. Slik sett fremstår Cs handlemåte som et delvis utslag av rene situasjonsbetingede forhold.»
Ennå ikke avgjort
Spesialenheten skriver videre at den mener saken vurderes som «egnet for gjennomgang i politidistriktet med tanke på erfaringslæring, gjennomgang og eventuell videreutvikling av rutiner».
Den underliggende saken, den angivelige kidnappingen, er ennå ikke påtalemessig avgjort. VG skrev i juni at saken er ferdig etterforsket, og at åtte personer har hatt status som siktet.
– Vi har ikke fått klarlagt hvem som har bestilt selve frihetsberøvelsen. Hvem som er bakmennene har vi ikke fått svar på, sa politiadvokat Sonika Sharma-Sundheim til VG. Hun opplyste også at motivet for frihetsberøvelsen kan være gjeldsforhold i et kriminelt miljø.
