I fjor vår behandlet Borgarting lagmannsrett en sak der det ble krevet fastsettelsesdom for krenkelse av EMK artikkel 6, om rettsavgjørelse «innen rimelig tid». Saken dreide seg om en bobehandling som hadde tatt 22 år og 4 måneder fra åpning til avslutning.
Retten konstaterte, «under noe tvil», at artikkel 6 ikke var krenket. Avgjørelsen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn.
Portugal felt
Sist uke avgjorde imidlertid Menneskerettsdomstolen i Strasbourg en ganske parallell sak fra Portugal, der en bobehandling, etter 23 år med prosess, fortsatt ikke var avsluttet da EMD tok saken til behandling. EMD konstaterte at 9 av de 23 årene skyldtes treghet fra myndighetenes side, og at dette innebar en krenkelse av EMK.
Prosessfullmektig i den norske saken fra i fjor, Morten Garmann, sier at Borgartings avgjørelse er klaget inn til Strasbourg.
– Ja, selvsagt. Det var litt overraskende at ankeutvalget ikke fant grunn til å slippe inn saken, når både tingretten og lagmannsretten ga uttrykk for tvil, sier Garmann.
– Utpreget prosessvilje
Han opplyser at saken hadde utgangpunkt i et betydelig bo, som besto av eiendommer og aksjer, samt en testamentstvist.
– Testamentstvisten ble endelig avklart etter vel to år, og utfallet var at to av arvingene fikk en naturalutleggsrett. Bobehandlingen ble forsinket på grunn av skifterettens manglende evne til å gjennomføre naturalutlegget, med den følge at endelig utlodning fant sted etter omkring 23 år, sier Garmann.
Borgarting skriver i avgjørelsen at det aktuelle dødsboskiftet må karakteriseres som ekstraordinært, at arvingene viste en «utpreget prosessvilje», og at flere av tvistene som måtte avgjøres under bobehandlingen reiste kompliserte rettslige spørsmål. Retten kunne samlet sett «ikke se at det i avgjørende grad var andre grep staten lovlig kunne tatt for å påskynde behandlingen».
Partene klarte under forhandlingene i fjor ikke å redegjøre for hvor mange avledede rettstvister som var blitt avgjort underveis, fremgår det av dommen.
Konkret vurdering
I dommen som kom fra EMD sist uke, går retten systematisk gjennom alle de forskjellige periodene av sakens gang gjennom 23 år, for å undersøke hvem som til enhver tid bar ansvaret for tidsbruken, og oppsummerer:
«In the light of the foregoing, the Court concludes that the State authorities bear primary responsibility for the excessive length of the proceedings in question from 30 July 2009 until 21 May 2018. Having regard to its case-law on the subject, the Court considers that, in the instant case, the length of the proceedings was excessive and failed to meet the “reasonable time” requirement.»
Førsteamanuensis Ola Johan Settem ved Universitetet i Stavanger har skrevet doktorgrad om EMK artikkel 6 og sivile saker. Han mener EMD-avgjørelsen illustrerer hvor konkret vurderingen etter artikkel 6 er i sivile saker.
Tvilsomt
– Nå tror jeg nok lagmannsretten gjorde rett i å si at dette var tvilsomt, og et grensetilfelle. Men det kan godt hende de landet på riktig side. Den vurderingen lagmannsretten gjør, er utrolig grundig, der de nøye analyserer hver eneste forsinkelse. Den avgjørende forskjellen, er at det i EMD-saken er perioder hvor saken var blitt liggende uten at staten kunne dokumentere noen god grunn. Du ser at EMD, når det først har tatt så lang tid, pålegger staten en bevisbyrde på hva tidsbruken skyldes.
– Hvordan tror du den norske saken vil stå seg i lys av denne nye dommen?
– Min vurdering er at det er størst sjanse for at klagen ikke vil få medhold hos EMD, sier Settem, og baserer dette på de konkrete omstendighetene i saken, og på at Borgartings dom etter hans syn er grundig på EMK-spørsmålene.
– Den sentrale forskjellen fra den ferske saken mot Portugal, og mange andre saker hvor EMD fastslår krenkelse, er at det i Borgarting-saken ikke virker å være lengre perioder som staten ikke har noen god og relevant forklaring på. Men – dette er ingen sikker spådom. Saksbehandlingstiden er i seg selv så lang, at jeg ikke ser bort fra at EMD vil se nærmere på dette, og eventuelt komme til at en så lang saksbehandlingstid ikke kan godtas. Borgarting så jo selv på dette som et vanskelig grensetilfelle. Og det er jeg enig med dem i.
Klar trend
Settem peker også på at det er en klar trend i tiden at EMD legger vekt på hvor grundig nasjonale domstoler selv har vurdert EMDs praksis.
– Om de får saker der nasjonale domstoler har vurdert EMK grundig, så teller det veldig positivt for staten. Og det virker som om Borgarting har gjort en god vurdering i dette tilfellet, de har gått veldig grundig inn i saken. Men samtidig er tidsbruken ekstrem. Jeg tør derfor ikke å spå noe sikkert, sier Settem.
Les EMDs avgjørelse fra sist uke her
Les Borgartings avgjørelse fra i fjor her
Rett24 opplyser for ordens skyld at forfatteren av denne artikkelen er gift med en av dommerne i Borgarting-avgjørelsen.
