I en uttalelse Sivilombudsmannen publiserte torsdag, blir Fylkesmannen i Oslo og Akershus forvaltningsrettslig hudflettet. Saken gjelder en 16 år gammel gutt, og fylkesmannen har lagt til grunn at tvangsmedisinering kan iverksettes selv om det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for at medisineringen vil ha positiv effekt.

I vedtaket skrev fylkesmannen:

«Når det gjelder vilkåret om at det skal være stor sannsynlighet for vesentlig bedring, finner vi at dette vilkåret er oppfylt, selv om det ikke nødvendigvis er sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 % sannsynlig) [for] at Zyprexa vil gi vesentlig bedring.»

Medisineringen er hjemlet i psykisk helsevernloven § 4-4 fjerde ledd.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig med erfaring og interesse for eiendom og entreprise eller M&A og selskapsrett?

Alvorlig bekymring

Zyprexa er et antipsykotisk medikament, som foreldrene til den 16 år gamle gutten ikke lenger ønsket å medisinere ham med. Gutten selv hadde på dette tidspunktet sluttet å snakke, og kunne derfor ikke kommunisere sitt syn. Ombudsmannen er særdeles uenig i tolkningen:

«Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 prosent eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring.

Fylkesmannens tolkning av kravet om «stor sannsynlighet» fremstår etter ombudsmannens syn som anstrengt og uten støtte i rettskildene og alminnelige tolkningsprinsipper. Fylkesmannens lovforståelse er i direkte motstrid med lovens ordlyd. En slik tolkning til ugunst for borgerne er etter ombudsmannens syn åpenbart ikke holdbar.»

Fylte 16

Gutten og hans familie har i saken vært representert av advokat Helge Hjort. Han mener saken har avdekket et langvarig lovbrudd.

– Dette er en gutt som har vært syk over tid, der det tidligere har vært gitt samtykke til behandling. Så fyller han 16, og da når han det man gjerne kaller den medisinske myndighetsalderen. Fra man er 16 skal man selv få bestemme over sine helsespørsmål. Og ettersom gutten på dette tidspunktet helt hadde sluttet å snakke, han bare smilte og tok det man ga ham, så mente Kontrollkommisjonen at det formelt måtte fattes et tvangsvedtak. Det ble så gjort, men foreldrene var på dette tidspunktet blitt skeptiske. De klaget vedtaket til fylkesmannen, som opprettholdt medisineringen, forteller Hjort.

Han sier at striden står om hvordan man skal tolke lovens ordlyd om at det må foreligge «stor sannsynlighet for helbredelse eller vesentlig bedring».

– Spørsmålet har vært hva som ligger i dette sannsynlighetskravet. Fylkesmannen argumenterte ganske oppsiktsvekkende med at ned mot 30 prosent sannsynlighet kunne være «stor sannsynlighet». Trolig har en ulovlig praksis pågått over tiår, sier Hjort.

Han forteller at gutten nå er flyttet ut av akuttpsykiatri, til en behandlingsenhet, at han er under avmedisinering, og har det bedre.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

– Grunn til å avvente

Seksjonssjef Gaute Skirbekk ved Fylkesmannen i Oslo og Viken, som det nå heter, opplyser at de forholder seg til Sivilombudsmannen, men at akkurat dette spørsmålet nå er tatt opp med Helsedirektoratet. 

Fylkesmannen i Rogaland ba nemlig, den fjerde januar i år, Helsedirektoratet svare på om det ut fra dagens kunnskapsgrunnlag overhodet finnes tilfeller hvor det er «stor sannsynlighet» for kvalifisert effekt ved førstegangsmedisinering med antipsykotika. 

– Det synes derfor grunn til å avvente Helsedirektoratets uttalelse innen det konkluderes bastant om hva som er korrekt lovforståelse av psykisk helsevernloven § 4-4, med tanke på dette spørsmålet, opplyser Skirbekk.

Av brevet til Helsedirektoratet fremgår at problemstillingen særlig gjelder pasienter som ikke tidligere har fått den aktuelle medisinen. Dette fordi det er vanskelig å si noe om graden av bivirkninger før preparatet prøvd, da dette kan variere fra individ til individ. Den medisinske oppfatningen av «stor sannsynlighet» ser i denne sammenheng ut til å avvike fra den normale juridiske forståelsen av begrepet.

Hele uttalelsen fra SOM ligger her.