Etter Riksadvokatens (RA) brev 9. april 2021 om ransaking var det i praksis risikofritt å befatte seg med narkotika på gatenivå. Emilie Mehl satte derfor ned det såkalte Rushåndhevingsutvalget (RU), NOU 2024:12. RU underkjente RAs oppfatning om uforholdsmessighet, den var, side 267, «for kategorisk (…) uten en mulighet for prøvetaking, vil bruk av narkotika lett enten bli reelt (de facto) avkriminalisert eller bare innebære et straffansvar for personer som tilstår (…) det siste innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling. Etter utvalgets vurdering er forholdsmessighetsvurderingen etter gjeldende rett mer nyansert enn hva riksadvokaten ga uttrykk for, og ikke minst bør vurderingen være mer nyansert».
Dette innebærer at det ikke har vært grunnlag for de stadig gjentatte påstandene om at politiet i lang tid har drevet med «ulovlige ransakninger».
Les: Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker
Viderefører gjeldende rett
I debatten om rusreform var det i forrige runde et tema både om det ville være i strid med Grunnloven – til og med påstått av noen juridiske professorer – og om det rent faktisk var mulig å skille mellom rusavhengige og andre brukere. Høyesterett (HR) tilbakeviste i tre dommer 2. april 2022 begge innsigelsene og ga noen føringer om forståelsen av rusavhengighet:
«Rusavhengighet forutsetter (…) generelt en omfattende bruk av narkotika, både med hensyn til omfang og varighet, og som vedkommende selv har problemer med å kontrollere. Om dette er situasjonen, må bero på en objektiv vurdering, der tidligere rushistorikk og eventuell behandlingshistorikk vil stå sentralt».
Etter dette kan det slås fast at kriteriet for «rusavhengighet» ikke trenger å spesifiseres nærmere i loven, en skjønnsmessig vurdering er allerede gjeldende rett. Riksadvokaten (RA) skilte derfor i brev 13. mai 2022 ut rusavhengige til særbehandling etter HRs kriterier:
«Det skal heretter ikke utmåles straff for slik befatning med mindre mengder narkotika til en rusavhengigs egen bruk.» I et innlegg i Aftenposten 19. april 2024 presiserte RA: «Som ellers i jussen kan det oppstå vanskelige grensespørsmål. Det må imidlertid anses uten videre klart at ungdom som er i en debutfase og eksperimenterer med rusmidler, herunder ulovlige rusmidler, ikke kan anses som rusavhengig».
RU vil videreføre gjeldende rett, side 171/172: «(…) rusmiddelavhengighet er et så komplekst fenomen at det ikke lar seg gjøre å gi begrepet et presist og tydelig rettslig innhold, slik mandatet etterspør. (…) rusmiddelavhengighet (…) bør være en såkalt rettslig standard (…) De nærmere detaljer må overlates til rettspraksis». RU presiserer at spørsmålet har liten praktisk betydning, side 210:
«I de fleste tilfeller vil spørsmålet om rusmiddelavhengighet ikke by på tvil; det vil være klart at vedkommende er eller ikke er rusmiddelavhengig. Ellers må normalsituasjonen antas å bli at siktede selv påberoper rusmiddelavhengighet der det er aktuelt, ettersom det medfører den mildeste strafferettslige reaksjonen. I lys av at spørsmålet reelt har liten betydning, er det vanligvis neppe grunn for politiet og påtalemyndigheten til å bruke omfattende etterforskingsressurser på å etterprøve holdbarheten av siktedes anførsel. I praksis kan derfor rusmiddelavhengighet i noen tilfeller bli lagt til grunn når siktede sier at hen er avhengig, selv om dette har begrenset støtte i sakens øvrige opplysninger.»
Festbrukerne
Høyres Sandra Bruflot hadde tydeligvis ikke lest/forstått NOU-en da hun 18. juni 2024 i Dagsnytt 18 underkjente hele NOU-en basert på at begrepet «rusavhengighet» ikke kunne gis «et presist og tydelig rettslig innhold».
Willy Pedersen unnsier seg i Aftenposten 25. juni ikke for å søke å gi Emilie Mehl et belastende stempel: «I narkotikapolitikken er hun temmelig ekstrem». Men Pedersen kan ikke «snu opp ned» på innholdet i språklige begreper: Det er ikke ekstremt at en justisminister vil at norsk lov skal håndheves. Pedersen er ellers på det samme ville sporet som Bruflot i spørsmålet om lovfesting, det er ikke dekning for hans ord «den drepende konklusjonen til utvalget» og at «planen hennes er umulig å innfri». Det RU skriver om rusavhengighet er allerede gjeldende rett.
Til slutt, de rusavhengige er alt for få til å være et interessant marked. Det er de mange kjøpesterke fest-brukerne som er den verdensomspennende narkotika-kriminalitetens «beste-venner», eksempelvis partneren i det fremgangsrike advokatfirmaet Prokuratorknep A/S som lever et vanlig privat- og yrkesliv og jevnlig står i retten, men som i helgene sniffer kokain.
