At norske kommuner spiller en sentral førstelinjerolle i å ivareta innbyggernes rettsikkerhet på en lang rekke livsområder, er gammelt nytt. Skole, barnehager, stønader, byggesaker og arbeidsplasser er temaer som ofte reiser krevende forvaltningsrettslige spørsmål.
Men ikke i Karasjok. For der har de rett og slett bare sluttet å fatte enkeltvedtak. Det hevder Geir Vinsand i NIVI Analyse. I en rapport han har utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark, rapporterer minst en fjerdedel av kommunene om grunnleggende svikt i kommunens evne til å ivareta rettsikkerheten.
– Karasjok har helt sluttet å fungere som kommune. Det er jo helt utrolig. Dette er en skam for Norge. De har en muntlig saksbehandlingskultur, og følger ikke forvaltningsloven. De følger heller ikke plan- og bygningsloven, de har ingen ansatte som jobber med dette. Det er kommuner i Finnmark som er helt uten styring, sier Vinsand.
– Hvor svikter det mest?
– Det som er den grunnleggende analysen er at det svikter i rekruttering av ledere og fagpersonell med høyere utdanning. De mangler helt nødvendig saksbehandlingskapasitet, og har en grunnleggende ufaglighet og gjennomgående svikt i interne systemer, sier Vinsand.
Karasjok svarte ikke
I rapporten skriver Vinsand:
«Om rettssikkerhet blir det fra en av kommunene sagt at over 80 prosent av kommunestyrets medlemmer har et nært avhengighetsforhold til kommunen som arbeids- eller oppdragsgiver. Andre framhever at kommunen preges av en muntlig kultur uten systemer for planlegging, saksbehandling og interkontroll. Voksende frykt for arbeidskonflikter og rettsaker med krav om erstatning mot kommunen etter gjennomførte omstillinger er en del av det akutte bildet.»
– Hvor sikker er denne analysen?
– Dette er en informantundersøkelse, og det kan ikke likestilles med en forvaltningsrevisjon. Men de tre nordlige fylkesmennene har rapportert om dette selv, for dette har pågått gjennom mange år. Disse kommunene har så få innbyggere, og så store avstander, at de må ha spesialordninger. Samarbeid i kommuneblokker må spille en rolle, og her har Regjeringen sviktet fullstendig, sier Vinsand.
NIVI-rapporten er gjennomført ved intervjuer med 11 ordførere og 11 rådmenn i totalt 13 av de 14 aktuelle kommunene. Kun i Karasjok er det ikke blitt gjennomført intervjuer.
– Vi klarte ikke å oppnå intervju med noen fra Karasjok. Men i det tilfellet vet vi uansett allerede nok om utfordringene, gjennom Fylkesmannens eksisterende oppfølgingsprosjekt, sier Vinsand.
– Bommer
Kommunaldepartementet henviser til pressemeldingen som ble sendt ut da rapporten ble offentliggjort mandag. Der uttaler statsråd Monica Mæland:
«Kommunereformen er ikke over, rett og slett fordi utfordringene ikke er over. Når små kommuner slår seg sammen blir fagmiljøene større, arbeidsplassene mer attraktive og tjenestene mindre sårbare.»
Til Kommunal Rapport uttaler statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H), ifølge NTB, at Vinsand bommer i sin kritikk av Regjeringen.
– Vi har jobbet med å få en bedre kommunestruktur i fem år for å sikre innbyggerne gode og likeverdige tjenester, sier Horrigmo.
Juristforbundet reagerer
President i Juristforbundet, Håvard Holm, mener det må stilles krav til hvilke profesjoner kommuner må ha. En undersøkelse fra noen år tilbake, viser at i bare hver tredje norske kommune finnes jurister i det hele tatt. I svært mange kommuner håndteres både plan- og bygg og sosiale saker av folk helt uten utdannelse.
– Arbeidet for nødvendig juridisk kompetanse i kommunene er en fanesak for Juristforbundet. Mangelfull kompetanse, bruk av «hobbyjurister», pragmatisk forvaltning, mangelfull kvalitetssikring, rolleblanding og inhabilitet svekker innbyggernes rettsikkerhet. For å heve kvaliteten på tjenestene i kommunene, må vi sørge for at vi har rett kompetanse på riktig sted. Det må stilles krav til hvilke profesjoner kommunene må ha for å sikre at innbyggerne får gode og forsvarlige tjenester. Rapporten viser klart at Juristforbundets arbeid for økt juridisk kompetanse i alle kommuner må fortsette, sier Holm.
Presisering: Geir Vinsand presiserer at det som i artikkelen er omtalt som «en skam for Norge» er den samlede rettsikkerhetssituasjonen i de undersøkte kommunene, og ikke Karasjok spesielt. De mest kritiske funnene i rapporten gjelder en liten gruppe kommuner i Finnmark, omtalt i rapporten som minst en fjerdedel av de minste kommunene, og representerer ikke samlet sett spesifikke kjennetegn ved Karasjok kommune.
