Regjeringen avventer granskningsutvalget

Granskningsutvalget som ble nedsatt etter at trygdesaken sprakk i oktober, har nå jobbet i snart fire måneder. Fortsatt er det uvisst når den varslede delutredningen om rettstilstanden vil bli kjent.

Det har underveis vært fremhevet et behov for rask avklaring av jussen, slik at setteriksadvokaten og gjenopptakelseskommisjonen får et tydeligere faglig grunnlag for vurderingene som skal gjøres.

Torsdag offentliggjorde Rett24 et brev EU-kommisjonen har skrevet om de omstridte temaene. Rett24 har spurt departementet om hvorfor ikke de spurte om Kommisjonens syn før man i høst konkluderte med at folk var uskyldig dømt.

– Klare juridiske råd

I epost Rett24 har fått fra departementet, besvares ikke dette spørsmålet. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler imidlertid at det etter hans syn var riktig å starte oppryddingen i oktober. Nå vil departementet vente på granskningsutvalgets vurderinger.

– Jeg har sett brevet som fagavdelingen i et av EU-kommisjonens generaldirektorater har sendt til Utgård. I fjor høst fikk regjeringen klare juridiske råd fra NAV og de fremste juridiske miljøene i staten, og beskjed om at trygderetten hadde endret sin praksis. Konklusjonen var at loven var tolket feil, og at folk kunne være uriktige dømt. Da satte regjeringen umiddelbart i gang arbeidet med å rydde opp overfor de som var rammet. Det var riktig å starte denne opprydningen i oktober, og opprydningen i NAV vil fortsette, uttaler Isaksen.

– Svært skadelig

Professor ved UiOs senter for europarett, Tarjei Bekkedal, mener det fortsatt er mange uavklarte spørsmål i Nav-komplekset. Han peker særlig på rekkevidden av den grunnleggende retten til fri bevegelighet, og sier at den både utfyller og rekker lenger enn forordningen. Han mener regjeringens håndtering uansett har vært svak.

– Regjeringen fremla ikke en egen vurdering, men valgte å bygge på Navs brev. Det åpnet for å legge skylden på Nav og domstolene. Håndteringen er kritikkverdig fordi den svekker tilliten til disse viktige institusjonene. Hovedansvaret hviler på regjeringen selv. Den unnlot å avklare EØS-rettstilstanden ved en rekke anledninger. Kaoset som nå er oppstått forsterker dette, og er i tillegg svært skadelig for EØS-avtalen, sier Bekkedal.

– Kort og ufullstendig

En som har vært uttalt kritiker av notatet Utgård har laget om trygdesaken, er professor i formuerett ved UiB, Hans Fredrik Marthinussen. Han mener det ikke er mye å hente i det svaret som EU-kommisjon en har avgitt i sakens anledning.

– Jeg greier ikke lese noe særlig ut av brevet fra kommisjonen. Det er kort og ufullstendig, og jeg synes ikke det innbyr til antitetisk lesing. Jeg kan ikke se at det tilfører all verdens, med mindre man leser inn bevisste ordvalg, som at «stay» bare er nevnt i den ene situasjonen, og ikke i den andre. Spørsmålet er jo om det er bevisst, og det tror jeg ikke man skal ta for gitt, sier Marthinussen.

Professor i EØS-rett, Halvard Haukeland Fredriksen, kritiserte i går myndighetene for at de ikke for lengst har innhentet synspunkter fra både EU og andre land. Marthinussen har en teori om årsaken:

– Jeg tror ingen har spurt kommisjonen fordi man ikke har vært veldig i tvil om hva regelen er. Men jeg forventer at noen fra en eller annen del av regjeringen eller granskingskommisjonen snart kommer på banen med en ordentlig analyse her, for det savner vi fortsatt, sier Marthinussen.