Da regjeringen i fjor høst la frem 2023-budsjettet for rettsvesenet, var følgende avsnitt nummer én av fem punkter under kapittelet «Prioriteringar»:
«I 2021 vart talet på rettskrinsar redusert frå 60 til 23 for tingrettane og frå 34 til 19 for jordskifterettane. Våren 2022 sende regjeringa på høyring eit forslag om å gå tilbake til strukturen frå før 2021, for å sikre innbyggarar over heile landet god rettstryggleik og tilgjengelege tenester. Departementet har motteke om lag 400 høyringssvar. Høyringa er no til oppfølging i departementet og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget om dette på eigna måte.»
Samme avsnitt dukket opp på nytt til sist i budsjettet, under kapittelet «Særlege tema».
Fjernet
Da regjeringen sist uke la frem forslag til budsjett for 2024, var dette avsnittet fjernet både fra kapittelet om prioriteringer i rettsvesenet, og fra kapittelet om «Særlege tema». Under overskriften «Prioriteringar» finnes nå kun tre tema:
- Lyd og bilde
- Digitalisering
- Rehabilitering av bygningsmasse
I stedet gjenfinner man samme avsnitt, med identisk ordlyd, under den generelle redegjørelsen for domstolenes budsjett for neste år. Det er imidlertid ikke spesifisert penger til å gjennomføre noen reversering.
Domstoladministrasjonen har beregnet at det vil koste 75 millioner kroner å dele opp rettskretsene i tråd med Hurdalsplattformen.
Krever svar
Rett24 har siden før helgen forsøkt å få svar på når en reverseringsproposisjon, eventuelt, kan ventes. Departementet svarte mandag at statsråden har fått skriftlig spørsmål fra Stortinget om det samme, og at hun derfor vil svare Stortinget først.
Det skriftlige spørsmålet er stilt av stortingsrepresentant Tor André Johnsen (FrP), og lyder: «Vil statsråden – da det ikke er satt av midler i statsbudsjettet til endring av domstolstrukturen – nå avlyse den varslede reverseringen av domstolsreformen og frede dagens domstolstruktur?».
– Både sunn fornuft og tiden taler, heldigvis, for at muligheten for en reversering blir mindre og mindre, utdyper Johnsen til Rett24.
– Jeg tror flere ser at den nåværende strukturen fungerer, og jeg tror statsråden har forstått at dette er feil prioritering. Det store flertallet er meget godt fornøyd med dagens struktur. Vi håper og tror at det ikke vil skje noen reversering, sier Johnsen.
– Uholdbar situasjon
Han får følge av Venstres medlem av justiskomitéen, Ingvild Wetrhus Thorsvik.
– Domstolsreformen har svart godt på de utfordringene den var ment å adressere. Tidligere har statsråden signalisert at det var viktig at reverseringen skjedde tidlig i perioden, slik at dagens struktur ikke får «sette seg». Men det har den altså gjort. Nå har tre fremleggelser av statsbudsjett kommet og gått uten at regjeringen har gitt en avklaring til domstolene og deres ansatte. De ansatte i domstolene fortjener en avklaring – det gjør også rettsstaten Norge.
Hun mener ventingen står i veien for ro og stabilitet i domstolene.
– Det regjeringen holder på med nå skaper en uholdbar situasjon for domstolene. Ansatte vet ikke om de skal fortsette i de nye robuste fagmiljøene de nå har fått tilgang til, de vet ikke om de må gjennom nok en runde med omstilling. Dette viser en manglende respekt på den tredje statsmakt, sier Thorsvik.
Trenger støtte
Som departementet skriver i budsjettet, er det nå gått halvannet år siden reverseringsforslaget ble sendt på høring. Forslaget møtte der motstand fra alle de største høringsinstansene, inkludert Høyesterett, som skrev at «rettssikkerhetshensyn taler mot å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen i 2021.»
Selv om det på noe tidspunkt skulle komme en proposisjon, kan veien frem til flertall i Stortinget kunne koste dyr politisk valuta for Senterpartiet. Regjeringen er for det første avhengig av å få støtte fra SV for å få flertall, og SV har ikke på noe tidspunkt uttalt at de vil støtte et slikt forslag. Derimot har partiet antydet at det ønsker å finne andre løsninger for å styrke de mindre rettsstedene.
Og ifølge Aftenposten er det heller ikke internt i regjeringen udelt entusiasme for å prioritere domstolsreversering. Før sommeren siterte avisen anonyme kilder i Arbeiderpartiet på det skal ha blitt gitt «tydelig signal» til regjeringen om å se på saken på nytt, med pragmatiske øyne.
