I fjor sommer sendte Justisdepartementet ut et høringsnotat med en rekke forslag til endringer i tvisteloven. Blant forslagene var
- at sakskostnadene ikke skal være høyere enn 40 prosent av tvistesummen, dersom tvistesummen er under et visst nivå (f.eks. 500.000 kroner)
- at retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret
- en dobling av terskelen for småkravprosess til 250.000 kroner
- en dobling av ankesummen til 250.000 kroner
- økt adgang til å nekte bevis
- en diskusjon om å utvide adgangen til ankenektelse
- adgang til å avtale juridisk kyndige meddommere
I høringsrunden møtte særlig forslaget om rettens plikt til å informere muligheten til salærfastsettelse, mye motstand.
Følger ikke opp alt
Fredag sendte departementet en proposisjon til Stortinget som ikke inneholder dette forslaget. Av forslagene fra i fjor sommer er det kun terskelen for småkravsprosess og doblingen av ankesummen som – foreløpig – er fulgt opp.
«Departementet tar sikte på en samlet oppfølging av de øvrige forslagene i høringsnotatet» heter det i proposisjonen, uten at det antydes noen tidsramme for slik oppfølging.
Av proposisjonen fremgår det at man ved å øke grensen for småkravsprosess til 250.000 kroner, vil få en anslagsvis økning i antall småkravssaker på drøyt 50 prosent. Rundt 40 prosent av de sivile sakene med tvistesum, og rundt 17 prosent av det totale antall sivile saker, ville gått som småkravsprosess om denne terskelen var anvendt på tallene fra 2018. Forslaget fikk bred støtte i høringsrunden.
Støtte fra de fleste hold fikk også forslaget om å doble ankesummen til 250.000 kroner.
Mer forliksråd
I tillegg til grepene med anketerskel og småkravsprosess, økes verdigrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling til 200.000, fra dagens 125.000. Dette var et forslag som Advokatforeningen ikke støttet i høringsrunden, på grunn av en bekymring for svakhetene ved forliksrådsbehandlingen.
– Reglene om tvisteløsning i sivile saker må i størst mulig grad sikre at kostnadene ved behandling i domstolene står i et rimelig forhold til tvistesummen og sakens betydning. Dette handler om kostnadene for samfunnet og for partene, men det er også viktig for å ivareta den rettssikkerhetsgarantien som ligger i en reell tilgang til domstolene, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP) i pressemeldingen til lovforslaget.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
