Det fremkommer i en oversikt over «bebudede saker», som nå er publisert av Stortinget.

Forvaltningslovutvalget ble oppnevnt våren 2015, for å foreta en «samlet gjennomgang av gjeldende forvaltningslov og tilgrensende ulovfestet forvaltningsrett». Tanken var en totalrenovering av selve bærebjelken i norsk myndighetsutøvelse, forvaltningsloven, som nå nærmer seg sin egen 60-årsdag.

Annonse

Vi søker advokater/advokatfullmektiger

Sted: Lillehammer

Søknadsfrist: 2025-03-03

– Konservativt forslag

Etter fire års arbeid overleverte professor Inge Lorange Backer utvalgets NOU i 2019. Utvalget foreslo enkelte nyvinninger, blant annet en hjemmel for automatiserte forvaltningsvedtak, men konkluderte ellers i det store og det hele med at dagens lov fungerer bra. 

Lovforslaget ble av flere karakterisert som konservativt og forsiktig. Sivilombudet mente for eksempel at forslaget «ikke innebærer noen nevneverdig styrking av privates rettigheter eller rettsikkerhet», og at forslaget i hovedsak viderefører dagens rettstilstand.

Forslaget inneholdt like fullt flere punkter som skapte diskusjon i høringsrunden. Ikke minst gjaldt det forslaget om å fjerne retten til erstatning for advokatkostnader dersom en klage fører frem. Flertallet mente at det blant annet på bakgrunn av forvaltningens veiledningsplikt og selvstendige utredningsplikt, er rimelig at borgeren betaler sin egen advokat – dersom vedkommende velger å bruke en slik. Dette var et forslag ikke engang KS støttet.

Kommunalt selvstyre

Et annet forslag som inneholdt en viss politisk spenning, var utvalgets idé om å fjerne ordet «stor» fra paragrafen som i dag sier at det skal legges «stor vekt» på det lokale selvstyret. Problemstillingen dukker opp i forbindelse med spørsmål om statlig overprøving av kommunal skjønnsutøvelse, der både hytte-, strandsone- og kraftutbygging peker seg ut som betente områder.

Forutsigbart nok var det få protester mot denne endringen fra statlige høringsinstanser, mens de kommunale syntes idéen var riktig dårlig. Ordlyden «stor vekt» var for øvrig en formulering som ble tatt inn i loven så sent som i 2017, for nettopp å styrke det lokale selvstyret.

Enkelte av forslagene som ble fremmet i NOU'en er allerede vedtatt gjennom særskilte proposisjoner. Det gjelder blant annet endringer i reglene om deling av taushetsbelagt informasjon mellom forvaltningsorganer, og en kodifisering av at statsråder omfattes av de ordinære habilitetsreglene.