Loven gir fullmakt til å vedta nødvendige bestemmelser, også om de fraviker lover. Loven gjelder bare i seks måneder. Heller ikke forskrifter gitt etter loven, kan vare lenger enn dette, fremkommer i en proposisjon som ble behandlet i ekstraordinært statsråd onsdag.
Den historiske hjemmelens foreslåtte ordlyd er:
«Kongen kan i midlertidige forskrifter utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål.»
Forskriftene skal ikke kunne fravike Grunnloven eller EMK, og Stortinget skal kunne oppheve hele eller deler av forskriften med én tredjedel av stemmene.
Regjeringen skriver:
«De forskriftshjemlene som finnes i lovgivningen i dag, gir i en rekke tilfeller ikke et tilstrekkelig grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak i en situasjon som den foreliggende. Landet befinner seg i en type krisesituasjon som lovgivningen generelt ikke har tatt høyde for. Det gjør det utfordrende å gjennomføre slike løpende justeringer i regelverket som situasjonen til enhver tid krever. For å sikre at det kan gjennomføres forsvarlige og effektive tiltak som anses nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig, foreslås det derfor en midlertidig lov med en hjemmel for Kongen til å fastsette forskrifter. I kapittel 3 er det beskrevet en del tiltak som det kan være behov for å gjennomføre.
Forskriftshjemmelen er vidt utformet, men vil bare kunne benyttes til å fastsette tiltak som en følge av utbruddet av Covid-19. Det foreslås også at loven gjøres midlertidig, og at den vil opphøre å gjelde seks måneder etter ikrafttredelsen.»
– I tillegg kan Stortinget med én tredel av stemmene velge å oppheve en forskrift gitt etter loven. Jeg mener det gir en god avveining av behovet for raske og effektive beslutninger og Stortingets rolle som landets lovgiver, opplyste justisminister Monica Mæland i en pressemelding tidligere i ettermiddag.
På bakgrunn av innspill fra forskjellige samfunnsaktører de siste dagene, har regjeringen identifisert noen områder der det er særlig aktuelt å bruke krisehjemmelen:
Regler om bruk av arbeidskraft: Regjeringen peker blant annet særlig på behov for å kunne beordre statsansatte på tvers av virksomheter, beordringsadgang i barnevernet og hviletidsbestemmelser.
Inntektssikring: Regjeringen peker her blant annet på behovet for å lette trykket på NAV, og fremhever automatisk saksbehandling, viderebehandling av personopplysninger og nedlastning av inntektsopplysninger som aktualiteter. Også en forskrift som lemper på vilkårene for å yte sosialhjelp til selvstendig næringsdrivende og frilansere nevnes.
Justissektoren: Her nevner regjeringen stort sett alle forslagene som er fremsatt av Domstoladministrasjonen, og som Rett24 gjenga her. Riktig nok med ett vesentlig unntak, og det er forslaget om å kutte meddommere. Dette er ikke nevnt som en aktualitet. Det antydes også utvidet bruk av soning med elektronisk fotlenke.
I tillegg skisseres blant annet en rekke små og store potensielle behov innen plan- og bygningsretten, diverse plikt- og fristbestemmelser i offentlig forvaltning og myndighetsoverføring mellom kommuner .
