Regjeringen vil kjøre videre med domstolsreformen

«For å auke fleksibiliteten foreslås det å utvide rettskrinsane til domstolane, samstundes som alle rettsstadene førast vidare i tråd med høyringsbrev av 2. mars 2020», skriver regjeringen i statsbudsjettet.

Dermed plukker de opp hansken etter diskusjonene i Stortinget i vår, der hele domstolsreformen tilsynelatende styrtet i flammer. Riktig nok har forslaget som ble sendt på høring av departementet aldri vært til behandling, men i en litt uvanlig form for parlamentarisme sendte opposisjonspartiene pluss FrP ut en pressemelding om at de ikke kom til å støtte forslaget.

Dermed kunne det se ut som om Regjeringen ikke hadde flertall. FrP har imidlertid i utgangspunktet vært en sterk pådriver for domstolsreformen, og regjeringen ser altså ikke ut til å ha gitt opp kampen.

– Færre ledere og flere dommere

En proposisjon vil bli oversendt Stortinget allerede nå i forbindelse med budsjettarbeidet, forteller justis- og beredskapsminister Monica Mæland til Rett24.

– Det vi gjør er å legge frem en struktursak til Stortinget i nær fremtid. Vi hadde i vår på høring et forslag om endre rettskretsene og beholde antall rettssteder. Det forslaget er basert på at vi trenger å øke kvaliteten og fleksibiliteten i domstolene. Vi ser at det er mange større rettssteder som har store restanser, mens mindre domstoler har en kapasitetsutnyttelse ned mot 30 prosent. En strukturreform vil gi færre ledere, flere dommere og mer fleksibilitet, og vil ikke minst være veldig bra for tingrettene i distriktene, som kan får flere saker og bedre kapasitetsutnyttelse, sier Mæland.

– Fakta på bordet

En som i flere år har kjempet hardt for denne reformen, er Høyres stortingsrepresentant Peter C. Frølich. Han fremhever på at denne reformen nå er en del av regjeringens forslag til statsbudsjett. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på rundt fem millioner kroner i 2021, som følge av reformen.

– Stortinget må selvsagt ta stilling til den største domstolsreformen i nyere tid. Det holder ikke å votere i pressemeldinger. Nå kommer alle fakta, tall og argumenter på bordet. Jeg har et sterkt håp om at Stortinget til slutt vil ta ansvar for å sikre Norge en moderne domstolsstruktur, sier Frølich (H).

I budsjettet skriver departementet at forslaget om å opprettholde alle rettsstedene ikke skal være til hinder for frivillige, lokale sammenslåinger. Samtidig oppstiller departementet for første gang en slags definisjon på hva som er «frivillig» i denne sammenheng:

«Eit utgangspunkt bør i samband med dette vere at det ikkje er tilstrekkeleg at leiaren av domstolen ønskjer samlokalisering. Slik departementet ser det, bør ei samlokalisering òg ha brei støtte blant dei tilsette i domstolen. Andre aktørar som blir påverka, blant anna kommunane og advokatane i rettskrinsen, må òg bli høyrde i prosessane. I alminnelegheit må det vere brei lokal støtte til samlokalisering òg frå dei kommunane og aktørane som blir påverka av dette. Kravet om brei lokal tilslutning skal likevel ikkje bli forstått slik at alle må vere samde, men gode motførestillingar frå sentrale aktørar som blir påverka, må bli lagd vekt på. Prosessane må vere breie og opne, slik at det er mogleg å dokumentere at kravet om lokal semje var oppfylt. Dei same kriteria bør òg gjelde for eventuelle framtidige samanslåingar.»

– Meningsløst

Senterpartiets stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl er ikke begeistret.

– Det overrasker meg ikke at Monica Mæland vil dette, hun har ikke gjort annet enn å sentralisere som kommunalminster heller, og nå vil hun gjøre det som justisminister. Men hun får ikke gjort det uten et flertall, og flertallet har vært tydelig på at det vil være meningsløst å vedta en reform som dette. Jeg synes det er rart at de legger dette som et premiss for budsjettet, for dette har de visst i flere måneder at ikke vil bli noe av, sier Mehl.

Hun synes det er bra at det settes av penger til nye dommere, men fremhever at domstolene allerede har måttet kutte mye på grunn av ABE-reformen.

ABE-reformen har medført kutt på 77 millioner kroner under regjeringens periode, så dette er jo egentlig bare å gi tilbake penger man allerede har tatt. Det er litt merkelig å selge det ut som en stor gevinst. Når det nå kommer flere stillinger, så er det imidlertid å håpe at det kommer alle domstolene til gode, og ikke bare til de største, sier Mehl.