Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at det er to dommer fra EU-domstolen som er årsak til at denne delen av arbeidet med ny straffeprosesslov løftes fra resten.

«Departementet skriver at påtalemyndigheten, etter EU-dommene, ikke kan utstede europeiske arrestordre dersom de ikke er formelt uavhengige fra den utøvende makt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om overlevering, som bygger på EUs rammebeslutning om arrestordre, trer i kraft 1. november. I og med at påtalemyndigheten er utpekt som utstedende myndighet i den norske arrestordreloven, bør lovendringen være vedtatt før 1. november», heter det i pressemeldingen.

I proposisjonen foreslås det en ny § 55 i straffeprosessloven, som lyder:

«Påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak. Ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse.»

Selve hovedproposisjonen om ny straffeprosesslov er ikke ventet før i 2021.

Ønsker grunnlovsendring

Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver i en separat pressemelding at Kongen i statsråd, i prinsippet, per i dag kan instruere riksadvokaten om hvordan enkelte straffesaker skal behandles, selv om det er langvarig og fast praksis for at denne muligheten ikke benyttes.

– En så sentral rettssikkerhetsgaranti som en uavhengig påtalemyndighet bør nedfelles i loven, og ikke være prisgitt holdningen til den til enhver tid sittende regjering. På denne bakgrunn er dagens lovforslag prinsipielt meget viktig og gledelig. I min lange karriere har jeg ikke opplevd forsøk fra ulike justisministre om å påvirke påtalemyndighetens avgjørelse i enkeltsaker. Men det er like fullt viktig at loven understøtter vår langvarige praksis og tradisjon. Det er i «gode tider» man må investere i regelverksutviklingen, skriver Busch i pressemeldingen.

Riksadvokatembetet føyer til at de på sikt ønsker at påtalemyndighetens uavhengighet også skal nedfelles i Grunnloven.