En i dag 42 år gammel forvaringsdømt voldtektsmann er på et vis opphavsmann til lovforslaget som på selveste valgdagen ble sendt ut på høring fra Justisdepartementet.
Den sittende regjeringen komme riktignok til å være gått av i god tid før lovforslaget eventuelt sendes videre til Stortinget, men lite tyder vel på at det vil være politiske skillelinjer i akkurat denne saken.
Bakgrunnen for er at den voldtektsdømte mannen en periode var under spaning etter løslatelse. Under spaningen oppdaget politiet at mannen gikk rundt og kikket inn i studenthyblene til unge kvinner. Dermed ble mannen pågrepet på nytt, og dømt til nok en runde i forvaring.
Tomrom i loven
Våren 2019 ble denne dommen opphevet av Høyesterett. Begrunnelsen var at dagens straffelov kun forbyr stalking dersom det ligger innenfor gjerningsmannens forsett at fornærmede skal oppfatte hun blir overvåket, og at hun faktisk blir kjent med kikkingen.
Skjult kikking faller dermed utenfor straffebudet. Og siden kvinnene i saken ikke visste om kikkingen før politiet fortalte om den, var kikkingen lovlig da den skjedde. Stalking-paragrafen ble vedtatt så sent som i 2016, og var ment å skulle skjerpe beskyttelsen mot personforfølgelse. Men ordlyden i paragrafen etterlot seg altså et tomrom for skjult kikking.
– Jeg kommer selv til å skrive et lovforslag og formidle dette til Riksadvokaten, sa statsadvokat Kaia Strandjord til Rett24 etter dommen i Høyesterett.
– Hva skal det stå der?
– Jeg vil anbefale et straffebud som rammer skjult overvåking. Når kvinnene i etterkant får kunnskap om hva som er skjedd, så blir de jo redde. De får psykiske problemer, sa Strandjord.
Og akkurat slik ble det. I høringsnotatet skriver departementet:
«I brev 3. mai 2019 til Justis- og beredskapsdepartementet oversendte Riksadvokaten forslag til endringer i straffeloven §§ 266 og 266 a som var mottatt fra Trøndelag statsadvokatembeter. Lovforslagene var utarbeidet av statsadvokaten som aktorerte saken for Høyesterett. Riksadvokaten uttaler i brevet blant annet følgende:
"Riksadvokaten legger til grunn som en alminnelig oppfatning at det er en lite ønsket atferd å foreta planlagt, skjult kikking og/eller fotografering inn i andres leiligheter/private sfære selv om dette ikke oppdages/oppfattes av den fornærmede – særlig når handlingen fremstår som seksuelt motivert."»
Resultatet er at departementet foreslår å legge til setningen «straff etter første punktum krever ikke at fornærmede oppfattet forfølgelsen på handlingstidspunktet», i stalking-paragrafen, straffeloven § 266.
Første punktum lyder:
«Den som gjentatte ganger, truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»
Forbud mot do-filming
Departementet foreslår også et nytt straffebud mot hemmelig fotografering. Dette skal lyde:
«Den som i hemmelighet uberettiget fotograferer eller filmer noen som oppholder seg innendørs i en bolig, på et toalett, i en garderobe eller på et annet sammenlignbart sted, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.»
I dag rammes en handling som dette kun av krenkelse av privatlivets fred eller hensynsløs atferd , eventuelt av seksuelt krenkende adferd, dersom bildene er av seksuell karakter. Terskelen for det siste ligger imidlertid ganske høyt.
«Etter dette er departementet tilbøyelig til å mene at det er behov for et styrket strafferettslig vern mot krenkende fotografering. Det bes om at høringsinstansene uttaler seg om spørsmålet», heter det i høringsnotatet.
Høringsfristen er satt til 13. desember, og hele notatet finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)