I neste uke skal Høyesterett for andre gang gjennomføre forhandlinger i den såkalte snøkrabbesaken, etter at Høyesterett i avdeling besluttet å løfte den til storkammer.

Spørsmålet som skal behandles, har sitt utspring i en straffedom mot en russisk kaptein og et latvisk rederi. De tiltalte ble i Hålogaland lagmannsrett dømt for å sette ut krabbeteiner i norsk økonomisk sone i Barentshavet.

Selv anfører de at de har rett til å fange krabber i området, ettersom de hadde tillatelse fra EU, via latviske myndigheter. Norge mener imidlertid at Norge, som den aktuelle kyststaten, har suveren rett til å forvalte snøkrabben, og at rederiets tillatelse derfor ikke var gyldig.

Annonse

Rådgiver/seniorrådgiver - Sekretariat for partnerdrapskommisjonen

Stabell inn

Fordi saken berører som spørsmål som «befinner seg i grensesnittet» mellom strafferett, folkerett og forvaltningsrett, ba riksadvokat Tor-Aksel Busch før jul om at assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell ble oppnevnt som medaktor i saken.

Det reagerer forsvareren på.

– Dette er ekstremt spesielt. Her skal altså en advokat som har som jobb å fremme statens interesser være aktor i en straffesak som berører statens interesser. Personlig har jeg ingen problemer med å møte Stabell i retten, men problemet er at de tiltalte ikke har tillit til at dette vil være en objektiv aktor, sier forsvarer Hallvard Østgård.

Riksadvokatembetet opplyser til Rett24 at en oppnevning som dette, så langt de kjenner til, aldri er skjedd før.

Anførte inhabilitet

I et brev til Høyesterett før jul, anførte forsvareren at Stabell, i kraft av sin stilling, ikke kan anses som objektiv i en straffesak hvor staten har betydelige interesser. Høyesterett refererer fra anførselen:

«Staten har instruksjonsrett overfor advokat Stabell, og selv om han fristilles fra denne under utøvelsen av sitt verv som aktor, har han en egeninteresse i å tilfredsstille sin arbeidsgiver. De tiltalte har krav på at påtalemyndigheten opptrer objektivt, jf. straffeprosessloven § 55 siste ledd. (...) Det er av stor betydning at borgerne kan stole på at påtalemyndigheten er uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker. En oppnevning som aktor av en advokat som i sitt daglige virke arbeider for å fremme statens interesser, medfører et brudd på prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet. De tiltalte har derfor ikke tillit til at advokat Stabell vil opptre med den objektivitet som kreves.»

Staten anførte fra sin side at Stabell som medaktor vil være underlagt instruksjon kun fra hovedaktor og overordnet påtalemyndighet, ikke fra Regjeringsadvokatembetet. Staten påpeker videre at Regjeringsadvokaten ikke har noen sivile prosessoppdrag knyttet til sakskomplekset, og at embetet derfor ikke har noen særlig og konkret interesse i sakens utfall som kan tilsi inhabilitet, og peker videre på at også statsadvokaten er ansatt i staten.

Annonse

Spesialrådgiver Arbeidslivsavdelingen

Høyesterett sier OK

De 11 dommerne i storkammeret kom i dag enstemmig til at forsvarets anførsler ikke fører frem. Retten mener objektivitetsplikten etter straffeprosessloven § 55 ikke er til hinder for at påtalemyndigheten konsulterer fagdepartementer eller Regjeringsadvokaten i sakens anledning, og at slike konsultasjoner kan være nødvendige for at saken blir fullstendig opplyst. Retten fremhever også at Regjeringsadvokaten ikke har eller har hatt sivilrettslige oppdrag knyttet til samme sak.

Retten skriver videre:

«Spørsmålet er da om det er andre forhold som etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig eller saklig grunn til å tvile på medaktorens upartiskhet.

Både Regjeringsadvokaten og Riksadvokaten er formelt en del av den utøvende makt, jf. Grunnloven § 3. Kongen i statsråd (regjeringen) har i prinsippet generell instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor riksadvokaten i enkeltsaker, jf. straffeprosessloven § 56 annet ledd annet punktum og § 75. Samtidig er det en fast og langvarig praksis for at politiske myndigheter ikke griper inn i enkeltsaker på dette området, jf. blant annet NOU 2016: 24 side 184, og det er ikke holdepunkter for at dette grunnleggende trekket ved norsk strafferettspleie ikke vil bli respektert i nærværende sak.»

Retten konkluderer med at «både allmennheten og partene, objektivt sett, (har) rimelig grunn til å stole på at han vil opptre med den upartiskhet som kreves for å være aktor i saken».

Les hele avgjørelsen her