RenoNorden var Nordens største renovasjonsselskap, og omsatte i 2016 for nesten to milliarder kroner. Selskapet hadde avtale om søppelrenovasjon i 134 norske kommuner.
Under børsnoteringen i 2014 ble selskapet priset til godt over en milliard kroner, men under overflaten var ikke alt som det skulle. Da ny administrerende direktør ble ansatt i 2016, ble det oppdaget at selskapet hadde priset seg så lavt at en rekke av de inngåtte søppeltømmings-avtalene gikk massivt i underskudd.
I et forsøk på å redde selskapet, spyttet investor Arne Vigeland, og en rekke andre, inn totalt 350 millioner kroner i en emisjon. Redningsaksjonen var imidlertid forgjeves, og RenoNorden gikk spektakulært konkurs.
Vigelands anklage er at styremedlemmene ikke ga ham full oversikt over alvoret i situasjonen. Han krever derfor at styremedlemmene skal holdes personlig ansvarlig for de tapte aksjene.
Endrer beviskravet
Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har frikjent styremedlemmene. Lagmannsretten kom til at det ikke forelå brudd på informasjonsplikten, idet det ikke forelå innsideinformasjon som skulle ha blitt offentliggjort. Det er definisjonen på «innsideinformasjon» som nå er striden.
Les: RenoNorden-styremedlemmene frikjent i lagmannsretten
Lagmannsretten la til grunn at det er krav om sannsynlighetsovervekt i vurderingen av om den relevante omstendigheten eller begivenheten «med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe». Retten understreket samtidig at beviskravet er rettslig omstridt.
Nå har Høyesterett kommet med en avklaring: Beviskravet skal ligge lavere enn sannsynlighetsovervekt. Lagmannsrettens dom blir derfor opphevet. Førstvoterende Erik Thyness skriver:
«At en omstendighet "kan ventes å inntreffe", forstår jeg slik at det ikke nødvendigvis er sannsynlighetsovervekt for at omstendigheten vil inntre. Hvorvidt formuleringen «med rimelighet» har noen selvstendig betydning, er heller ikke klart. For meg er det naturlig å oppfatte uttrykksmåten slik at det iallfall ikke kreves høyere grad av sannsynlighet enn om «kan ventes å inntreffe» sto alene. Det er også mulig å forstå det slik at «med rimelighet» bare understreker at muligheten for at den aktuelle omstendighet vil inntre, må ha et konkret og forstandig grunnlag.
Samlet sett oppfatter jeg ordlyden i verdipapirhandelloven § 3-2 slik at den gir støtte for at kravet til sannsynlighet er noe mindre enn sannsynlighetsovervekt.»
– Svært fornøyd
Basert særlig på ordlyden i EUs markedsmisbruksdirektiv og en sentral avgjørelse fra EU-domstolen, konkluderer Høyesterett med at minstekravet til sannsynlighet for at en mulig fremtidig omstendighet skal kunne utgjøre innsideinformasjon, ligger «opp mot sannsynlighetslikevekt, men noe lavere».
Vigelands selskap har for Høyesterett vært representert av Per M. Ristvedt fra Schjødt.
– På vegne av vår klient SJI Equities Ltd. er jeg naturlig nok svært fornøyd med dommen. Høyesterett har tatt vår argumentasjon til følge og slår enstemmig fast at lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig. Saken skal nå behandles på ny av lagmannsretten. Høyesteretts dom gir etter vår oppfatning støtte for at når et styre beslutter å vedta et budsjett som betinger en emisjon for å redde selskapet fra klare brudd på lånevilkår og tilknyttet klar risiko for konkurs, er dette meldepliktig. Lagmannsretten bør derfor komme til et annet resultat ved sin nye prøving av saken. I så fall vil det få den konsekvens at styret i RenoNorden vil bli holdt ansvarlig for tapet vår klient ble påført grunnet styrets opptreden, sier Ristvedt.
Tror fortsatt på medhold
Styremedlemmenes prosessfullmektig, Nanette Arvesen fra Thommessen, sier hennes klienter er er overrasket og skuffet.
– At våre klienter ikke ble idømt sakskostnader for Høyesterett underbygger at spørsmålet var tvilsomt. Høyesterett tok ikke stilling til om det i denne saken forelå brudd på meldeplikten og saken skal nå tilbake til lagmannsretten. Vi er helt uenige med motparten i at Høyesteretts dom gir støtte for deres syn om at budsjetter som forutsetter en emisjon for å unngå covenantbrudd er meldepliktig.
Hun mener at selv om man legger til grunn et sannsynlighetskrav som ligger like under 50 prosent, så foreligger det ikke brudd på informasjonsplikten i den aktuelle saken.
– Dessuten er det ikke noen automatikk i at brudd på meldeplikten utgjør erstatningsansvar. SJI Equities må også godtgjøre at kravet til årsakssammenheng er oppfylt, og det kan vi vanskelig se at er tilfellet all den tid investeringene ble gjort etter at informasjonen var kjent i markedet, sier Arvesen.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)