De siste 12 månedene har gitt rekordmange EMD-fellelser, Nav-skandale, en domstolsreform som havarerte i distriktspolitikk og en rekke kontroversielle koronabestemmelser. At det i kjølvannet av dette skulle bli gitt en pris til «rettsstaten Norge», var det kanskje ikke så mange som hadde gjettet på forhånd.

Ikke desto mindre var det samfunnet om helhet, representert ved statsmaktene, som ble kåret til vinner, da Juristforbundet torsdag kunngjorde Rettssikkerhetsprisen 2020. Media er for anledningen inkludert i statsmaktbegrepet, og de dermed totalt fire statsmaktene fikk overlevert prisen i en seremoni på Stortinget mandag, opplyser Juristforbundet i en pressemelding.

Juryen begrunner tildelingen med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. I et intervju med Juristkontakt, sier juryleder Anine Kierulf at det har vært mye å kritisere, men at juryen relativt fort kom frem til at i sum hadde den norske rettsstaten «egentlig ikke klart det så dårlig som det kunne ha gått».

– Faren med å dele ut prisen på denne utradisjonelle måten er jo at man lett kan bli lest som en slags apologet for veldig mye som har vært klart kritikkverdig. Men den sjansen var vi villige til å ta, forutsatt at vi i begrunnelsen kunne gi utrykk for at det er mer enn nok å kritisere, men la oss nå se på hva er det som har gjort at rettstaten tross alt har klart seg rimelig greit oppi dette her, sier Kierulf til bladet.

I begrunnelsen skriver juryen blant annet:

«Det er nok å kritisere, også fra et rettssikkerhetsperspektiv, ikke minst i etterpåklokskapens avslørende lys. Et eksempel som både kan kritiseres og hylles, er koronaloven. Juryen har sett den som et prisme for sin vurdering. Dens korte historie viser det samvirket den norske rettsstaten beror på, som gjør at det er nettopp den – rettsstaten – som fortjener rettssikkerhetsprisen 2020:

(...)

Vi vil med denne tildelingen understreke at rettsstaten beror på samspillet mellom sivilsamfunnet og statsmaktene. Et samspill som forutsetter vedvarende oppmerksomhet om og kritikk av de øvrige, men også forståelse og respekt for deres mandat. Samspillet er en forutsetning for rettsstaten i normaltilstanden, i en krise har det vist seg avgjørende.»

Hele begrunnelsen finner du her.

En som slett ikke har rost rettsstatens håndtering av korona-situasjonen, er professor Hans Petter Graver. I etterordet til sin siste bok, gjengitt her på Rett24 før sommeren, skrev han:

«Koronakrisen viser at både sentrale og lokale myndigheter også i Norge er i stand til å sette til side grunnleggende rettsprinsipper, og i noen tilfeller også handle i strid med retten, med stor støtte i befolkningen. Denne kombinasjonen av myndigheter som bryter med rettsgarantier og et folk som krever handlekraft, er en av de situasjonene jeg advarer mot i denne boken, som en situasjon hvor rettsstaten er spesielt utsatt.»

Graver sier han ser på pristildelingen som et utslag av den store tilliten det i Norge finnes til både myndigheter og rettsapparatet.

– Slik sett er den ikke overraskende. Dette er selvfølgelig positivt, men det er også rettsstatens akilleshæl, som vi fikk demonstrert under NAV-skandalen, og som jeg beskriver i min bok «Pandemi og unntakstilstand – hva covid-19 sier om den norske rettsstaten». Det er viktig å hylle rettsstaten, men det er også viktig å erkjenne dens svakheter. Vi må passe oss for å la tilliten til myndighetene komme i veien for dette, sier Graver.

En annen som har kritisert rettsstatens møte med korona, er professor Hans Fredrik Marthinussen. Han kommenterte torsdag tildelingen med sedvanlig ømhet: