Undertegnede har vært kritisk, for å si det mildt, til domstolkommisjonens forslag om å nedlegge 2/3 av landets tingretter. Dette først og fremst fordi en del av befolkningen fikk lang reisevei til domstolen. Det er en klar sammenheng mellom domstolens beliggenhet og etablering av advokatkontorer, og dermed befolkningens tilgang til rettshjelp.

I Rett24 8. oktober 2021 gikk jeg imidlertid mot regjeringens planlagte reversering. Min begrunnelse var at ordningen med rettssted burde fungere en stund, slik at man fikk noen erfaringer med funksjonaliteten. I etterkant er jeg blitt styrket i troen på at ordningen med rettssteder er veien å gå for å sikre et rettshjelptilbud til hele befolkningen fremover.

Jeg ser at ordningen har sine svakheter, og det er dette vi bør bruke ressursene på å utbedre, istedenfor å bruke ressursene på en reversering. Domstoladministrasjonens (DA) sine forslag for å styrke rettsstedene, som fremkommer i DAs høringsuttalelse om reversering, er et langt skritt i riktig retning. Debatten om reversering har i så måte vært et gode, fordi man har fått en omfattende debatt rundt svakhetene med reformen, og vi har fått en domstolsadministrasjon som både vil gjøre noe med svakhetene og som forsvarer ordningen med rettssteder.

Hva vil konsekvensene av en reversering kunne bli? Noen av de nyetablerte rettsstedene blir igjen selvstendige tingretter med stedlige ledere. Det sies fra reverseringstilhengerne at de fordelene som rettsstedsordningen har vist seg å ha, skal vi ta med videre. Det høres enkelt ut, men er langt fra så enkelt i det virkelige liv. Med en leder på hvert sted, uten noen overordnet ledelse, vil dette bli betydelig mer vanskelig enn det er i dag. Det er naivt å tro at vi kan opprettholde fordelene ved begge ordningene i en ordning.

Selv om en del tingretter gjenoppstår, vil dagens struktur bestå mange steder i landet. Det innebærer at en virkelighet med mange små domstoler, går over til en virkelighet med de små domstolene i et klart mindretall. Dette vil gjøre de gjenoppståtte domstolene svært sårbare. Når ressursene skal fordeles, er faren stor for at de små domstolene taper mot de store.

DA har over tid ønsket å legge ned de små domstolene. Jeg har ingen tro på at DA kommer til å skifte syn på dette fremover. Man kan si hva man vil om DA, men de har aldri seilt under falskt flagg. De har vært helt tydelige på at de har ønsket en nedleggelse av de små domstolene uansett hvordan de politiske signalene har vært. Vi ser imidlertid en ny tone fra DA nå, nemlig at den nye ordningen fremstår som akseptert og til å leve med, selv om det kanskje ikke helt ble slik DA ønsket. Jeg velger å ha tillit til DA på dette, og tar høringsuttalelsen derfra som en seriøs uttalelse om hvordan DA tenker fremover.

Dagens ordning med rettssteder, er nemlig til å leve med. Dette er et kompromiss som burde forene, og gi en ro rundt domstolstrukturen som har vært fraværende i all min tid som advokat. Dersom dagens regjering hadde akseptert dagens domstolstruktur, ville man hatt en bred politisk enighet rundt ordningen som i seg selv vil være en garantist for nåværende struktur. Istedenfor spisses dessverre frontene.

Den enkeltes nærhet til domstolen opprettholdes gjennom rettsstedene. Gjennom foreslåtte lovendringer vil bemannede rettssteder være sikret, og dermed burde mye av kritikken mot Domstolkommisjonens forslag være stilnet. I dag er erfaringen en større sirkulering av dommere, saker blir gjennomført selv om enkelte dommere for eksempel har blitt syke, og mange opplever en større tilhørighet til regionen som helhet. En del merkantilt ansatte mener nyvinningen har skapt for mange utfordringer, og dette skal selvfølgelig tas på høyst alvor. Men dette er utfordringer som absolutt er løsbare hvis fokuset kunne ha vært på å løse utfordringer, istedenfor at domstolen skal gjennom en ny organiseringsprosess.

Med dagens ordning vil alle ha en domstol i høvelig nærhet langt inn i fremtiden. Med en reversering, i et stadig skiftende politisk landskap, er faren stor for at de minste planlagte gjenoppståtte tingrettene vil være historie i et tiårs perspektiv.