Vesterålen-advokat har snudd – ber om at reformen ikke stoppes

– Jeg har vært blant de som var sterkest imot sammenslåingen. Jeg synes ikke domstolkommisjonens rapport var god for distriktene, sier advokat Trude Marie Wold, som i dag er nestleder i Advokatforeningen.

Som kretsleder for Advokatforeningen Midt-Hålogaland sto hun for tre år siden i spissen for de lokale advokatens reform-motstand. Kampanjen var vellykket, for selv om Vesterålen tingrett forsvant som administrativ enhet, så ligger domstolen der fortsatt.

Bare at nå heter den Midtre Hålogaland tingrett i stedet.

– Ser at det fungerer

– Det var ikke slik jeg ønsket det, det ble en mellomløsning, men jeg er nå av den klare oppfatning at nå må vi få ro. Det er viktig å prøve ut dette, nå som det er gjennomført.

– Nå har ordningen var et halvt år, har dere merket noe til det?

– Ja, absolutt. Vi hadde en ustabil periode med mye utskiftning i tingretten. Nå har vi fått stabilitet. Jeg opplever også at tingretten klarer å utnytte ressursene på tvers av de tre sammenslåtte domstolene i Vesterålen, Ofoten og Trondenes. Det ble overhodet ikke gjort før. Vi ser at det fungerer. Vi har fått ny domstolleder som jobber godt, og vi ser at Domstoladministrasjonen sier vi skal få nye lokaler på Sortland. Nå må vi ha tiltro til systemet. Det den nye regjeringen må sørge for, er at domstolene får penger til å ruste opp de lokale domstolene, sier Wold.

Mange har snudd

Wold driver et advokatfirma på Sortland med seks ansatte. Hun tror det juridiske miljøet hadde forsvunnet om tingretten forsvant.

– Hadde jeg sittet i Tromsø, hadde jeg kanskje ikke vært så opptatt av dette jeg heller, og jeg vil tro at den store majoriteten av advokater har vært fornøyd med reformen hele veien. Men en god del av de som hadde mitt standpunkt, har nok snudd nå, sier Wold.

– Domstolene har langt større problemer enn lokalisering, det er etterslep på alle områder. Det må regjeringen ta på alvor. Budskapet nå er at myndighetene må få penger på bordet. Det å sikre rettssikkerhet koster penger, sier Trude Marie Wold.

Hun får full støtte av førstestatsadvokat Hugo Henstein i Troms og Finnmark statsadvokatembeter.

– Vi synes ikke at den gamle ordningen var god distriktspolitikk. Den ga små, sårbare domstoler med lite mengdetrening. Omleggingen har bidratt til et felles fagmiljø, med mer bredde i sakene og bedre rutiner, sier Henstein til Rett24.

Henstein får støtte fra riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, som sier til Rett24 at reformen bør evalueres før den reverseres.

– Det førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett Monica Hansen Nylund skrev i brevet fra førstelagmennene, peker på det helt sentrale. Jeg er enig i at reformen ikke bør reverseres nå, sier Maurud.

Ny regjering

Årsaken til at debatten om domstolreformen har eksplodert den siste uken, er at Ap og Sp for tiden sitter i Hurdal og forhandler om ny regjeringsplattform. Begge partier sa før valget at de ønsker å reversere reformen. Det samme tok tingrettsdommer Tron Gundersen i Østfold til ordet for her på Rett24 sist uke.

Det utløste en flom av ytringer fra diverse aktører.

Les: Sorenskriverne følger oppropet fra førstelagmennene

Torsdag nådde diskusjonen helt ut i breddemediene, da både Aftenposten og VG kjørte nyhetsartikler om temaet. Til Aftenposten sa Sps Jenny Klinge at det etter hennes syn ikke har vært balanse i tilbakemeldingene.

– Vi opplever at de som selv arbeider på rettsstedene og advokater, ønsker at vi skal beholde de lokale domstolene med lokale sorenskrivere. Det er et veldig sprik i meningene, uttalte Klinge.

Også Dommerforeningens og jordskifterettene har meldt seg på. Dommerforeningen skriver i en uttalelse at «å reversere reformen uten først å ta seg tid til en skikkelig evaluering av hvordan den fungerer, mener vi er uklokt». Dommerforeningen har hele tiden støttet reformen. Mer overraskende er at ikke engang NTL Domstolene, LO-forbundet som mer enn noen har kjempet mot reformen, nå har et uttrykt ønske om reversering.

I en tilsvarende uttalelse skriver jordskifterettene til Sp og Ap at reformen etter deres syn har styrket jordskifterettene, og da særlig de minste.