Riksadvokaten ba Høyesterett om lavere straff for rusavhengige

Den store omveltningen som det siste året er skjedd i narkotikasaker om besittelse til eget bruk, kulminerte tirsdag i Høyesterett. Der behandlet retten tre saker – med forskjellig kvantum – samlet.

Bakgrunnen er situasjonen som er oppstått etter at rusreformen kollapset under behandlingen i Stortinget i fjor vår: Til tross for at et flertall ville avkriminalisere besittelse til eget bruk for rusavhengige, klarte politikerne ikke å enes om en lovendring. I stedet ble det domstolene som tok grep.

Først gjennom Høyesteretts ankeutvalg, og deretter gjennom en rekke enkeltstående avgjørelser i underinstansene.

Les:– Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging

Naturlig sammenheng

Under behandlingen i Høyesterett tirsdag, prosederte også påtalemyndigheten på at straffenivået bør senkes betydelig sammenlignet med tidligere praksis.

– To av de tre sakene er fremmet på grunnlag av anker fra påtalemyndigheten. Grunnen til at vi valgte å oversende dem samlet til Høyesterett, var at vi tenkte det var naturlig å se de tre sakene i sammenheng, slik at Høyesterett kan avklare hva som er den rette bruken av straff for disse ulike typetilfellene. Det er naturlig at denne rettsavklaringen skjer i Høyesterett, etter det som er skjedd siden ankeutvalgets kjennelse i fjor vår, sier Alf Butenschøn Skre ved Riksadvokatembetet.

De to sakene som er anket av påtalemyndigheten gjelder to rusavhengige menn, som ble idømt henholdsvis 14 dagers betinget fengsel for oppbevaring av 4 gram heroin, og 24 dager betinget fengsel for oppbevaring av 6,7 gram heroin .

I den siste av disse to sakene har Riksadvokaten nå bedt om 30 dager betinget fengsel, i stedet for 24. Også dette vil være en betydelig nedskalering sammenlignet med tidligere praksis. Mannen fikk i tingretten seks måneders fengsel, hvorav tre var betinget.

Vil droppe straffen helt

En mer overraskende utvikling er imidlertid at Riksadvokaten, i den første av disse sakene, har valgt å legge ned en mildere påstand enn hva lagmannsretten landet på. Dette til tross for at det var statsadvokaten som opprinnelig anket saken.

– Vi har i den saken valgt å legge ned påstand om straffutmålingsfrafall. Det er en unntaksbestemmelse for de tilfellene der helt særlige grunner tilsier at det ikke er rimelig å utmåle en straff, til tross for at det foreligger en skyldkonstatering.

– Hvorfor mener påtalemyndigheten at det ikke er rimelig å utmåle straff i denne saken?

– Det er på grunn av den meget spesielle situasjonen vi står i nå, der lovgiver, i dette tilfellet Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, har kommet med svært klare uttalelser om at straff for rusavhengige anses som lite hensiktsmessig.

– Men innstillingen fra komitéen endte jo ikke opp i noe vedtak, ettersom Stortinget ikke klarte å enes?

– Det er det som er det spesielle med denne situasjonen. For selv om man av forskjellige grunner ikke fikk flertall for lovendring i selve straffebudene, så fremgikk det en tverrpolitisk enighet om at det er svært uhensiktsmessig å straffe rusavhengige. Påtalemyndighetens vurdering bygger på at man lojalt ønsker å følge de signaler lovgiver har kommet med i uttalelsene i behandlingen av denne lovsaken. I den konkrete situasjonen i denne saken, blir straffutmåling fort en urimelig tilleggsbelastning til de problemene tiltalte allerede har i tilknytning til rusavhengigheten, sier Skre.

Årsaken til at han heller ikke mener det er riktig med betinget fengselsstraff er, som lagmannsretten også pekte på, at den betingede dommen fort kan komme til fullbyrdelse.

– Dette fordi det fremstår som sannsynlig med nye overtredelser i prøvetiden, sier Skre.

Skiller på kvantum

– Men hva er årsaken til at påtale, som anket saken, legger ned en lavere påstand enn dommen fra lagmannsretten? Ble det anket til gunst for tiltalte?

– Opprinnelig ble det ikke anket til gunst, men sett fra påtalemyndighetens side har motivasjonen bak ankene hele tiden vært å få avklaringer om hva som nå er rett straffenivå. På den bakgrunn har riksadvokaten foretatt en fornyet vurdering av de tre sakene sett i sammenheng.

– Hva er begrunnelsen for at dere ikke ber om det samme i de andre sakene?

– Det beror hovedsakelig på en vurdering av kvantumet i sakene.

Den tredje av de tre sakene dreier seg om en en 63 år gammel mann med lang rushistorikk. Han ble i lagmannsretten dømt til fengsel i 60 dager for oppbevaring av ca. 24 gram amfetamin og ca.4 gram hasj til eget bruk. Mannen har selv forklart at han slett ikke har til hensikt å slutte med å narkotika, uansett straff. Her har påtalemyndigheten lagt ned påstand om samfunnsstraff. Det vil si at påtalemyndigheten også her ønsker å gå lavere enn hva lagmannsretten utmålte.

Anførte grunnlovsstrid

Forsvarer i én av de tre sakene, Jon Anders Hasle, sier Riksadvokaten tar et viktig samfunnsansvar ved å plukke opp signalene fra stortingsbehandlingen. I hans konkrete sak har imidlertid påtalemyndigheten bedt om høyere straff enn hva lagmannsretten landet på – 30 dager betinget i stedet for 24.

– De politiske signalene går på å hjelpe en gruppe hvor det nettopp kan være snakk om visse mengder, fordi denne gruppen ofte bruker mye stoff. Da blir det etter mitt syn feil å fokusere slavisk på kvantumsgrensene. Hvis man først kommer til at stoffet er til eget bruk, så blir det uriktig å henge seg opp i om det er noen gram mer eller mindre, sier Hasle.

De to siste tiltalte er i Høyesterett representert av John Chr. Elden. Han anførte blant annet det argumentet professor Jon Petter Rui har fremmet, nemlig at det i enkelte tilfeller vil være grunnlovsstridig å utmåle straff.

– Grunnlovsspørsmålet handler i all hovedsak om verdighet i. Ved straffutmålingsfrafall er man skyldig, men om du skal si at dette er mennesker du ikke ønsker å straffe, så må du frifinne helt. Straffutmålingsfrafall undergraver individets verdighet, på samme måte som da EMD fant at et tiggeforbud krenket verdigheten i strid med EMK, sier Elden.