Den gamle profesjonsstriden mellom politi og påtale fikk pust i glørne i 2017, da en ny straffesaksinstruks innførte begrepet «politifaglig etterforskningsleder». Dette kom blant annet til overflaten i høringsrunden til Påtaleanalysen i 2018, der Politiets Fellesforbund reagerte på en setning om at det er påtalemyndighetens ansvar å «lede etterforskningen». Forbundet skrev:
«Det er upresist når utvalget skriver (...) at "Påtaleinstruksen paragraf 7-5 slår fast at det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen".»
– Det er ikke tvil om at dette er betent. «Alle» vil være etterforskningsleder, uttalte Politjuristenes daværende leder, Sverre Bromander, til Rett24 den gangen.
– Påtale avgjør ved uenighet
Om den nye straffesaksinstruksen vil roe diskusjonen gjenstår å se, men i de endringene som nå er gjort, fremgår i hvert fall rollefordelingen vesentlig tydeligere. I den gamle versjonen sto det at uenighet mellom påtaleansvarlig og politifaglig leder skulle avgjøres av politimesteren. I den nye versjonen er dette omformulert til:
«Påtalefaglig etterforskingsleder samarbeider med politifaglig etterforskingsleder eller etterforsker, og treffer avgjørelse ved uenighet.»
Førstestatsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatembetet, som selv har både politi- og juristutdanning, erkjenner at det oppsto mye diskusjon etter ordlyden fra 2017.
– Innføringen av en nasjonal straffesaksinstruks i 2017 sprang ut av et ønske om å lage mer ensartet praksis i alle landets politidistrikter, i sammenheng med politireformen. Da kom dette med å definere de ulike rollene på bordet. I den første utgaven satte vi ord på det etter hvert velbrukte begrepet «politifaglig etterforskningleder», samtidig som vi kun beholdt begrepet «påtaleansvarlig jurist». Dette medførte en viss diskusjon rundt disse rollenes funksjon. Hvem er det som leder dette egentlig? sier Nybøe.
Og svarer selv:
– Det er det påtalemyndigheten som gjør. Men vi så likevel ofte at påtale og etterforskningsledelse ble presentert som to forskjellige ting, blant annet på pressekonferanser, i utlysningstekster og lignende. Derfor har vi nå forsøkt å tydeliggjøre at etterforskningen består av to profesjoner i samarbeid, under ledelse av påtalemyndigheten. Den gamle instruksen synliggjorde kanskje ikke påtalemyndighetens rolle i tilstrekkelig grad, sier Nybøe.
En håndsrekning
Han mener det er krevende å lage en tekst som presist beskriver et samarbeid som har gått greit gjennom mange år.
– Instruksen er et felles produkt mellom Riksadvokaten og Politidirektøren. De formuleringer vi nå har falt ned på er ment å gi uttrykk for respekt for begge profesjoner, og tydeliggjøre begges ansvar for at etterforskingen innebærer en pålitelig informasjonsinnhenting. Vi mener at instruksen synliggjør at profesjonene har ulik kunnskap og erfaring, og at når disse jobber godt sammen, da går etterforskingen bra. Jeg føler at dette er en håndsrekning til det politifaglige elementet, sier Nybøe.
Nybøe ble i mai utnevnt til ny sjef for Spesialenheten for politisaker.
Skapte reell konflikt
Leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm, er svært tilfreds med endringene som er gjort.
– Det som er synd er at det tok tre år å endre noe vi varslet om allerede fra starten av. Vi visste i 2017 at dette kom til å skape støy. Men vi må samtidig si at vi er veldig fornøyd med det resultatet man er kommet frem til nå. Dette var en veldig god presisering å få inn.
– Hva slags støy var det dette førte til?
– Det har for så vidt alltid vært en viss profesjonskamp i politiet, men den har vært holdt på et overordnet nivå. Instruksen flyttet profesjonskampen ned på gulvet, og inn i hverdagen. De fleste håndterte dette helt utmerket, men fra nesten ikke å ha noen reelle konflikter nede på gulvet, så fikk vi flere tilfeller.
– Hva slags da?
– Det finnes eksempler på at enkelte ikke har forholdt seg til pålegg som er gitt, både hva gjelder uttalelser til media, prioriteringer og generelle veivalg i etterforskningen, sier Skjold-Frykholm.
Den nye straffesaksinstruksen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)