Søksmålet mot VG som Oslo tingrett behandlet denne uken, kommer i kjølvannet av at avisen det siste halvåret har publisert en rekke kritiske artikler om advokatfirmaet Rogstad. Rogstad mener avisen urettmessig har benyttet fotografier fra firmaets hjemmeside til å illustrere artiklene, og la i saken ned påstand om inntil 615.000 kroner i erstatning fra henholdsvis VG og en av journalistene som har arbeidet med saken.
Rett24 omtalte anførslene mandag.
Dom i saken ble avsagt fredag, og der konkluderer Oslo tingrett med at VG hadde full rett til å benytte seg av de aktuelle bildene.
Det var bransjenettstedet Medier24 som først omtalte dommen. Til avisen sier VGs sjefredaktør Gard Steiro at han er glad på journalistikkens vegne.
– Dette er en bekreftelse av et prinsipp som er viktig for alle journalister som driver med kritisk nyhetsformidling. Skal man drive med undersøkende journalistikk og nyhetsformidling i Norge, så er det helt sentralt at pressen kan sitere fra allerede offentliggjorte bilder – slik vi gjorde i denne saken, sier Steiro til Medier24.
Phyrros-seier
Styreleder i Rogstad, advokat Steingrim Wolland, mener tingretten bommer grovt.
– Jeg er oppriktig glad for at jeg ikke har skrevet den dommen. Nå betyr ikke det noe for andre, siden det er klart for alle at den ville blitt anket uansett. For VG er dette en Phyrros-seier, skriver Wolland i en epost til Rett24.
Tingretten skriver blant annet:
«Etter rettens syn er vilkårene i åndsverklovens bestemmelse om sitatrett oppfylt. Dette innebærer at VGs bruk av bildene er rettmessig, og det er etter rettens vurdering ikke tvilsomt. Hvis åndsverkloven skulle tolkes slik at bilder som advokatfirmaet Rogstad selv har offentliggjort på sine nettsider for å profilere firmaet og advokatene, ikke fritt kan siteres i avisartikler med kritisk søkelys på advokatfirmaet, ville det oppstå et behov for å veie opphavsretten mot pressens ytringsfrihet. Etter rettens syn måtte ytringsfriheten i så fall få forrangen, ved at åndsverkloven tolkes innskrenkende. Saken her er etter rettens vurdering et tydelig eksempel på en situasjon hvor slik innskrenkende fortolkning ville vært påkrevet, jf. uttalelsen fra Prop. 104 L (2016-2017) side som er sitert ovenfor. Her fremheves at å la ytringsfriheten få forrang og "gripe inn som selvstendige avgrensninger av den opphavsrettslige enerett", særlig kan være aktuelt "dersom opphavsretten i realiteten brukes som middel for å motvirke en informert offentlig debatt".»
Retten skriver videre at kritisk søkelys på aktører i rettspleien er i kjernen av pressens funksjon som «public watchdog», og at de publiserte artiklene har et tilstrekkelig godt fakta- og kildegrunnlag.
Brukte retten til ikke å svare
En av sakene som ble behandlet under hovedforhandlingen gjaldt VGs artikler om en omstridt signatur på en tolkeregning. I retten ble Rogstads administrerende leder, Afzzal Ghauri, som vitne spurt om signaturen var hans. Retten skriver:
«Det er etter bevisførselen ikke sannsynliggjort at det er noen faktafeil i VGs dekning av saken om tolkeregningene fra ABA Consulting AS, som tidligere het Regnskapsførerfirmaet Rogstad AS. De forklaringene som ble gitt under hovedforhandlingen har snarere underbygget verdien av VGs undersøkende journalistikk i denne saken.
Afzzal Ghauri nektet å svare på spørsmål om skriftgranskerens konklusjon, altså at han selv har undertegnet arbeidsoppgaver fra ABA Consulting. Han påberopte seg vernet mot selvinkriminering, jf. tvisteloven § 22-9.
Sidra Bhatti (Ghauris ektefelle, red.anm) forklarte følgende på spørsmål om hvordan hun som hovedaksjonær i advokatfirmaet reagerte på VGs opplysninger: Det har ikke skjedd noe ulovlig så lenge det har vært fullmakt, og det viktigste for henne er at tolkeregningene er reelle og at advokaten som har vært ansvarlig har signert. Resten fikk være mellom brødrene. På direkte spørsmål om hun har spurt Afzzal Ghauri om han har undertegnet på tolkeregninger fra ABA Consulting, svarte hun at hun har spurt, men at hun ikke husket om han bekreftet eller avkreftet det. Dette er etter rettens syn en lite troverdig forklaring.»
Fulle sakskostnader
Retten mener resultatet i saken ikke var tvilsomt, og tilkjenner VG 390.000 kroner i sakskostnader. VG var i retten representert av Schjødt-partner Halvard Helle, som i salærkravet la til grunn en timepris på 5015 kroner. Det mente Rogstad var for høyt, men heller ikke har får de tingretten med seg, som skriver:
«Helles timepris er høy, men det samlede salærkravet er ikke spesielt høyt for en hovedforhandling over to dager i en immaterialrettssak. En høy timepris kan forsvares når den reflekterer en spesialistkompetanse som gjør at saken kan behandles effektivt og på færre timer enn av en advokat med lavere timepris. Det er tilfelle her.»
Hele dommen kan du laste ned her.
